Annonse
NTB
Det hendte
NTB
28 mai 2020 02:00
Del på Facebook
Portrett av Daniel François Malan. Foto: Wikimedia Commons
Portrett av Daniel François Malan. Foto: Wikimedia Commons

1948: Daniel François Malan ble valgt til statsminister i Sør-Afrika. Programmet som Malan og hans nasjonalistparti hadde gått til valg på lanserte en ny plan for organiseringen av det sørafrikanske samfunnet, basert på etnisitet. Systemet fikk navn fra et ord på afrikaans som betyr atskilthet – «apartheid». I henhold til systemet skulle landets borgere klassifiseres i fire kategorier: hvit, svart, farget og asiatisk. Malan og partifellene hans gjorde lite for å legge skjul på hensikten med systemet, som var å institusjonalisere «hvit makt» og undertrykkelse av svarte. Etter maktovertakelsen drev nasjonalistene igjennom en rekke segregasjonslover, deriblant et forbud mot seksuelt samkvem mellom hvite og svarte. En konsekvens av apartheid var at millioner av svarte sørafrikanere ble tvangsflyttet til gettoer og reservater. Sør-Afrika kom til å praktisere det beryktede segregasjonssystemet fram til 1994, da det ble avviklet etter sterkt internasjonalt press.

1987: 19 år gamle Mathias Rust landet med et enmotors Cessna-fly ved Den røde plass i Moskva. Den vesttyske amatørpiloten hadde tatt av samme morgen fra Helsinki, der han hadde oppgitt Stockholm som destinasjon til flygeledelsen. Kort etter takeoff snudde han flyets nese østover. Ved 19-tiden samme kveld nådde Rust og det vesle propellflyet hans fram til den sovjetiske hovedstaden, der han landet på en bro og takset ut på Den røde plass. Nyheten om Mathias Rusts forunderlige reise ble toppoppslag i medier verden over. Kommentatorer i Vesten var særlig forbløffet over at han ikke var blitt stanset av det sovjetiske luftforsvaret. Hendelsen førte da også til at hundrevis av sovjetiske offiserer ble avskjediget. Rust selv hevdet at motivet for den dumdristige flyturen var å bygge bro mellom øst og vest. Han ble dømt til fire års straffarbeid, men slapp ut etter 14 måneder.

1999: Leonardo da Vincis «Nattverden» ble vist for publikum etter 21 års restaureringsarbeider. Veggmaleriet i Santa Maria delle Grazie-klosteret i Milano ble til i årene 1495–98, og skal ha begynt å flasse betenkelig allerede etter et par tiår. Forfallet er blitt forklart med at da Vinci malte bildet på tørr mur (og ikke på våt kalk, som et freskomaleri), en teknikk som tåler tidens tann dårlig. Etter mindre enn 100 år ble bildet beskrevet som «totalt ødelagt». Siden har det vært flikket på en rekke ganger, med vekslende hell, før den store restaureringen begynte i 1978. Avdukingen i 1999 utløste heftig debatt om bildets nye utseende. Kritikerne mente at fargene var for sterke og ansiktene overmalt til det ukjennelige. En særlig besk innsigelse gikk ut på at de kunstferdige draperiene rundt Jesu venstre arm nå var redusert til «en muffe».

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse