1813: Filosofen Søren Kierkegaard ble født i København, som den yngste av sju søsken. Biografene trekker gjerne fram to skjellsettende opplevelser som ble retningsgivende for hans liv: farens død i 1838 og bruddet med forloveden Regine Olsen i 1841. Rystelsene som disse hendelsene medførte, tvang Kierkegaard til å reflektere over tilværelsen. I hovedverket «Enten – Eller» diskuterer han bl.a. enkeltmenneskets mulighet for å leve autentisk gjennom «å velge seg selv», det vil si ta det fulle og hele ansvaret for egne handlinger, egne valg og egen historie. Kierkegaard er blitt kalt eksistensialismens far. Hans verker har øvd stor innflytelse på senere tenkere, ikke minst Jean Paul Sartre og de franske eksistensialistene i det 20. århundre.
1912: De femte olympiske sommerleker åpnet i Stockholm. Arrangørene var usedvanlig heldige med været, og Stockholm-OL har derfor gått inn i historien som «solskinnslekene». For mange av utøverne ble nettopp varmen en prøvelse. Brytekonkurransene foregikk utendørs i stekende hete, på matter som var så varme at bryterne fikk brannsår på huden. Langt verre gikk det under maratonløpet, der portugiseren Francisco Lázaro falt død om etter 30 kilometer. En som derimot tålte varmen godt, var skytteren Oscar Swahn. I en alder av 64 år og 258 dager var svensken med å vinne lagkonkurransen i 100 meter løpende hjort. Swahn vant sølv i samme øvelse under OL i Antwerpen i åtte år senere, da i en alder av 72 år og 280 dager. Svensken er dermed både OL-historiens eldste gullvinner og eldste medaljevinner overhodet.
1955: Forbundsrepublikken Tyskland fikk formelt full suverenitet, tre døgn før tiårsdagen for Nazi-Tysklands kapitulasjon. Etter 2. verdenskrig var Tyskland blitt delt inn i soner mellom de fire okkupasjonsmaktene USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. I 1949 ble de amerikanske, britiske og franske okkupasjonssonene slått sammen til Vest-Tyskland, mens den sovjetiske sonen (minus Vest-Berlin) ble til DDR. Betingelsene for den vesttyske statsdannelsen var diktert av okkupasjonsmaktene, som fram til 1955 beholdt kontrollen over industri, utenrikspolitikk og forfatningsendringer. Den gjenvunne suvereniteten ga vesttyskerne bl.a. retten til å opprette sin egen hær. 9. mai 1955 ble Forbundsrepublikken medlem av Nato.
(©NTB)
