1797: Ingeniøren og ballongkonstruktøren André-Jacques Garnerin foretok historiens første dokumenterte fallskjermhopp. Garnerin kastet seg ut fra en luftballong i ca. 1000 meters høyde over Paris, iført sin egenkonstruerte skjerm. Etter en noe vinglete og uryddig ferd, landet han uskadd. Garnerins kone, Jeanne Labrosse, ble tidenes første kvinnelige fallskjermhopper to år senere, da hun hoppet fra 900 meters høyde. Den fryktløse Jeanne er også registrert som historiens første kvinnelige ballongfører. En tid reiste ekteparet på oppvisningsturneer rundt om i Europa med sine fallskjermer og ballonger. André-Jacques Garnerin mistet livet i en arbeidsulykke i 1823, under konstruksjonen av en ny ballong.
1836: Generalen og politikeren Sam Houston ble valgt til president i republikken Texas. Republikken hadde løsrevet seg fra Mexico gjennom den såkalte Texasrevolusjonen, som hadde brutt ut året før og endt med at Houston og hans menn slo mexicanerne i et avgjørende slag ved San Jacinto i april 1836. I republikkens første presidentvalg vant den populære generalen en knusende seier med 77 prosent av stemmene. Han ble også valgt til republikkens tredje president i 1841. Etter innlemmelsen av Texas i Amerikas forente stater i 1845, satt Houston 13 år i senatet. En periode var han også guvernør i Texas. Millionbyen Houston er oppkalt etter ham. Houston døde av lungebetennelse i 1863, 70 år gammel. Det fortelles at hans siste ord var henvendt til hans kone Margaret. De lød: «Texas, Margaret, Texas.»
1964: Den franske forfatteren og filosofen Jean-Paul Sartre ble tildelt Nobelprisen i litteratur, ifølge Svenska Akademien «för hans idérika författarskap, som genom sin frihetsanda och sanningssträvan har utövat ett vidsträckt inflytande i vår samtid». Til Akademiens forskrekkelse takket Sartre nei til prisen. Han begrunnet avslaget med at en forfatter etter hans mening aldri måtte tillate seg å forvandles til en institusjon. Sartre ble dermed den hittil eneste i historien som frivillig har betakket seg for å motta Nobelprisen i litteratur. Riktig nok avslo Boris Pasternak å motta prisen i 1958, men da etter press fra sovjetiske myndigheter. I 1970 avsto Aleksandr Solzjenitsyn fra å motta prisen av frykt for å bli nektet innreise til Sovjetunionen etter prisutdelingen i Stockholm. Han ble i stedet overrakt prisen under en privat seremoni fire år senere, etter at han var utvist fra hjemlandet.
(©NTB)
