1564: Olavsskrinet ble ført til i Nidarosdomen. Sagaen forteller at skrinet opprinnelig var en enkel kiste av tre, som den falne Olav den hellige ble lagt i etter slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Siden ble kisten omsluttet av ytterligere to rikt dekorerte kister, den ene utenpå den andre. Under reformasjonen levde kongens kiste en omflakkende tilværelse. De to ytre skrinene ble plyndret av danskekongens menn, mens det indre til sist havnet i Fløan kirke i Stjørdal. Ifølge en beskrivelse fra 1536 var liket fremdeles i god forfatning: «En god duft gikk derav, og det fulgte ingen vederstyggelse med.» I Nidarosdomen ble skrinet først lagt i en åpen grav. Få år senere ble graven lukket for å hindre hemmelig dyrkelse av helligkongen, og i dag vet ingen sikkert hvor kongens levninger befinner seg. Én teori går ut på at de ligger under domkirkens gulv.
1867: Arkitekten Frank Lloyd Wright ble født i Wisconsin. Ved siden av størrelser som Le Corbusier og Alvar Aalto, regnes Wright som en av de fremste og mest innflytelsesrike arkitektene i verden i det 20. århundre. Wright var eksponent for en «organisk arkitektur» som harmonerte med naturens egne former og samtidig var funksjonalistisk i sitt vesen. Hans karriere tok for alvor av ved begynnelsen av 1900-tallet, da han gjorde seg bemerket med de såkalte «præriehusene» i Chicago-forstaden Oak Park. Blant Wrights senere hovedverker er det spiralformede Guggenheim-museet i New York (1959), som det skal ha tatt ham 16 år å fullføre. Wright-villaen «Fallingwater» i Pennsylvania (1937) ble utropt til «århundrets bygg» av amerikanske arkitekter i 2000.
2004: Venus passerte mellom jorden og solen, og var synlig fra store deler av jordkloden som en svart flekk som vandret over solskiven. Såkalte venuspassasjer opptrer i par som er atskilt av åtte år. I den moderne astronomiens historie har slike parvise passasjer forekommet fire ganger: I 1631 og 1639, 1761 og 1769, 1874 og 1882, samt i 2004 og 2012. Begge de siste passasjene kunne observeres fra Norge. Dessverre for venuspassasjeentusiaster inntreffer fenomenet med intervaller på 105 eller 121 år. Følgelig vil de færreste nålevende mennesker få gleden av å oppleve det igjen. De neste to venuspassasjene vil inntreffe i 2117 og 2125.
(©NTB)
