1916: Den første av en serie dødelige haiangrep inntraff i New Jersey. En hetebølge over USAs østkyst hadde jaget titusener av amerikanere ut til havet. Strendene var derfor smekkfulle av folk da den første haien slo til ved Beach Haven 1. juli. Til tross for at sjøfolk rapporterte om at uvanlig mange store haier var sett utenfor kysten, valgte myndighetene å ikke stenge strendene. I løpet av tolv døgn tok haier livet av fire mennesker i området. Angrepene i New Jersey i juli 1916 utløste en haipanikk som trolig er uten sidestykke i amerikansk historie. De skal ha inspirert forfatteren Peter Benchley til å skrive romanen «Jaws», utgitt i 1974 og filmatisert med stort hell av Steven Spielberg året etter. Det er fortsatt tvil om hvilken haiart som sto bak angrepene. Noen fagfolk mener det var hvithai (som i «Jaws»), andre holder på den mindre kjente oksehaien.
1935: Det nasjonalsosialistiske forskningsinstituttet Ahnenerbe («forfedrearv») ble opprettet i Berlin. SS-sjef Heinrich Himmler var primus motor bak stiftelsen, og formålet var «ad vitenskapelig vei» å underbygge nazistenes raseteorier og deres forestilling om at all betydelig vitenskap, teknologi, kunst og kultur var sprunget ut av den ariske rase. Det pseudovitenskapelige instituttet drev studier i bl.a. folkloristikk, arkeologi, runologi, antropologi, historie, musikologi, medisin, botanikk og zoologi. Det sto også bak en rekke ekspedisjoner med sterk ideologisk slagside, som en toårig utflukt til Tibet for å dokumentere at ariere hadde hersket over Asia og at Buddha var av nordisk herkomst. Da instituttet ble innlemmet i SS i 1939, hadde staben vokst fra en håndfull til mer enn 200. Ahnenerbe ble oppløst ved Nazi-Tyslands nederlag i 1945.
2004: Filmskuespilleren Marlon Brando døde av hjertesvikt i Los Angeles, 80 år gammel. Brando opplevde å bli hyllet som den største karakterskuespilleren i sin generasjon. Han slo igjennom på Broadway i Tennessee Williams’ «En sporvogn til begjær» i 1947 og debuterte på filmlerretet tre år senere i Fred Zinnemanns «The Men». Brando var blant de første i Hollywood som praktiserte teaterpedagogen Stanislavskijs ideer om rolleidentifikasjon autentisitet. Han vant sin første Oscar for «Storbyhavn» i 1954, men avslo å motta sin andre for rollen som don Vito Corleone i Francis Ford Coppolas gangsterepos «Gudfaren» i 1972. Like fullt var han nominert på ny året etter for «Last Tango in Paris». I 2019 ble Rolex-uret som Brando bar i vietnameposet «Apocalypse Now» (1979) solgt på auksjon for nesten to millioner dollar.
(©NTB)
