1587: Virginia Dare ble født i det nåværende North Carolina, som det første hvite barnet i de britiske koloniene i Amerika. Svært lite er kjent om Virginia Dares liv og skjebne. Hun kom til verden i den vesle kolonien Roanoke, som ble funnet sammenrast og forlatt bare tre år etter hennes fødsel. Alle koloniens 90 menn, 17 kvinner og 11 barn var forsvunnet på uforklarlig vis, uten å etterlate andre spor enn ordet «Croatan» risset inn en påle. Mysteriet med «Den tapte koloni» er stadig uløst. Historikeren Lee Miller har lansert en teori om at kolonien ble angrepet av indianere, og søkte tilflukt hos enn annen, vennligsinnet stamme. Mer enn 400 år senere lever minnet om Virginia Dare fremdeles i amerikansk folklore. Navnet hennes er også blitt flittig brukt i markedsføring. Den første vinen som kom på markedet i USA etter forbudstidens slutt i 1933 skal ha vært fra vingården Virginia Dare i North Carolina.

1750: Den italienske komponisten Antonio Salieri ble født i Verona-provinsen. Salieri var opphavsmann til blant annet 37 operaer og en mengde kirkemusikk, men i dag huskes han likevel best for sitt mystiske forhold til Wolfgang Amadeus Mozart. Ifølge et rykte som oppsto etter Salieris død i Wien i 1825, skulle Salieri ha myrdet Mozart med gift 34 år tidligere. Ryktet hadde rot i en bekjennelse som Salieri skulle ha avgitt da han lå på dødsleiet. Det finnes ingen holdepunkter for at historien var sann, men den ble plukket opp av den russiske forfatteren Aleksandr Pusjkin, som dramatiserte den i stykket «Mozart og Salieri» i 1831. Motivet gikk igjen i Peter Shaffers drama «Amadeus» (1979), filmatisert av Milos Forman i 1984 med F. Murray Abraham i rollen som Salieri. Filmens suksess førte til en mindre renessanse for Salieris musikk, som hadde vært praktisk talt glemt siden 1860-årene.

1917: 70.000 mennesker ble hjemløse da en voldsom brann brøt ut i den greske byen Thessaloniki. En gnist fra en vedkomfyr skal ha antent brannen, som raste i 32 timer og fortærte det meste av byens sentrum. Et stort antall offentlige bygninger, deriblant hovedkontorene til byens postvesen, telegrafverk, gassverk og vannverk, samt rådhuset, ble lagt i ruiner. Spesielt hardt rammet var det jødiske kvarteret i gamlebyen, der så mange som 52.000 mistet hjemmene sine. 16 av byens 33 synagoger brant ned, i likhet med drøyt 4000 forretninger, noe som førte til at svært mange jødiske familier også mistet levebrødet sitt. Totalt skal nærmere 10.000 bygninger ha gått opp i røyk. Det er anslått at omkring halvparten av den jødiske befolkningen i Thessaloniki emigrerte etter bybrannen.

(©NTB)