Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
08 september 2019 02:00
Del på Facebook
Foto: Teddy fox78 / CC BY-SA 3.0 / Wikimedia Commons
Foto: Teddy fox78 / CC BY-SA 3.0 / Wikimedia Commons

1504: Michelangelos berømte Davidstatue ble avduket i Firenze. Kunstneren hadde påbegynt arbeidet med den over fem meter høye, nakne mannsskikkelsen i carraramarmor tre år tidligere. Statuen forestiller bibelens kong David. Det er vanlig å anta at den viser ham i det øyeblikket han bestemmer seg for å kjempe mot Goliat. En mye diskutert detalj ved statuen er den intakte forhuden, som etter manges mening ikke kan være historisk korrekt, ettersom David var jødisk og måtte forventes å være omskåret. Michelangelos David regnes som et av renessansens største kunstneriske mesterverk. Det finnes flere kopier av statuen i fullformat, men originalen står i Galleria dell’Accademia i Firenze.

1941: Den tyske beleiringen av Leningrad begynte. Beleiringen skulle vare i 872 døgn, til 27. januar 1944, og gå inn i historien som «de 900 dagene». Tyskernes strategi gikk ut på å avskjære alle forsyningslinjer inn til byen og regelrett sulte befolkningen i hjel. Allerede på beleiringens første dag sørget tysk artilleri for at store deler av byens lagre av korn, mel og sukker ble tilintetgjort. De første tilfellene av kannibalisme i byen ble innrapportert vinteren 1941–42. Et gripende vitnesbyrd om befolkningens lidelser er dagbøkene til 11 år gamle Tatjana Sawitschewa. Tatjana noterte hvordan alle familiens medlemmer døde omkring henne: Først søsteren, så bestemoren, så broren, så en onkel, så enda en onkel, så moren. «Alle er døde,» noterte Tatjana i mai 1942. «Bare Tatjana igjen.» Tatjana var et av 140 barn som ble reddet ut av byen i august 1942. Hun døde av tuberkulose sommeren 1944, 14 år gammel. Ifølge Wikipedia krevde beleiringen av Leningrad mellom 1,1 og 1,3 millioner sivile liv.

1974: «Mine damer og herrer: Jeg har truffet en beslutning som jeg har ønsket å meddele dere, og alle mine amerikanske medborgere, så snart jeg i sinn og samvittighet var sikker på at den var den rette.» Med disse ordene begynte president Gerald Ford den TV-overførte talen der han kunngjorde sin benådning av Richard Nixon. En måned tidligere hadde Nixon trukket seg fra presidentembetet som følge av Watergate-skandalen. I talen sa Ford blant annet at han var en svoren tilhenger av likhet for loven, men at en eventuell rettergang etter hans mening ville bli en større belastning for en ekspresident enn for en alminnelig borger. Fords beslutning vakte heftig debatt i samtiden. 27 år senere, i 2001, ble Ford belønnet med The John F. Kennedy Library Foundations «Profile in Courage Award» for sin benådning av Nixon.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse