Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
23 mars 2020 02:00
Del på Facebook
Otto Wels i 1924. Foto: Wikimedia Commons
Otto Wels i 1924. Foto: Wikimedia Commons

1933: Sosialdemokraten Otto Wels ble den siste tyske politikeren til å tale Hitler-regimet imot i Riksdagen. Anledningen var vedtaket av «Loven for å avhjelpe folkets og Rikets nød», også kalt nasjonalsosialistenes fullmaktslov, som i praksis innebar at Hitler (ikke Riksdagen) skulle ha lovgivende myndighet. Otto Wels var den eneste motstanderen av vedtaket som tok ordet under forhandlingene. I sin tale sa Wels, direkte henvendt til Adolf Hitler: «Ingen fullmaktslov kan gi deg makt til å ødelegge ideer som er evige og uforgjengelige. (…) Man kan berøve oss friheten og livet, men ikke æren. Vi er forsvarsløse, men ikke æreløse.» I juli samme år ble alle andre partier enn det nasjonalsosialistiske forbudt i Tyskland. Otto Wels ble fratatt sitt statsborgerskap kort etter. Han døde i Paris i 1939.

1966: Den såkalte Vogt-komiteen avla sin rapport om språksituasjonen i Norge. Innstillingen fra komiteen, ledet av professor Hans Vogt, innebar et skritt bort fra den gamle visjonen om å skape en fellesnorsk målform. Ordet «samnorsk» skal ha blitt funnet opp av dikteren Arne Garborg i 1877. Folkloristen Moltke Moe relanserte begrepet i 1909, da han slo til lyd for å blande elementer fra riksmål og landsmål i et felles norsk skriftspråk, «vokset op av de levende talemål, byenes som bygdenes». Samnorskideologenes gjennomslag bidro blant annet til innføringen av det radikale bokmålet ved rettskrivningsreformen av 1938. Fra 1960-årene var mye av interessen for samnorsktanken kjølnet, men offisielt ble den likevel holdt levende gjennom en lov fra 1971 der det het at Norsk språkråd skulle «støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen». Bestemmelsen ble opphevet i 2002.

1998: James Camerons storfilm «Titanic» ble belønnet med hele 11 statuetter under Oscar-utdelingen i Los Angeles. Dermed tangerte den rekorden som ble satt i 1950, da «All About Eve» stakk av med prisen i like mange kategorier. Med sine 14 nominasjoner tangerte filmen også rekorden som var satt av «Ben Hur» i 1959. De to rekordene står fremdeles. «Titanic» vant bl.a. prisene for beste film, beste regi og beste fotografi. Filmen var lenge den mest innbringende spillefilmen gjennom alle tider, inntil Cameron slo sin egen rekord med «Avatar» i 2010. James Camerons påkostede film var den andre om Titanics skipbrudd som vant Oscar for beste film. I 1933 gikk prisen til Frank Loyds «Cavalcade», som var basert på et skuespill av Noël Coward og delvis handlet om forliset.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse