Representanter fra kommunene Kristiansund, Smøla og Aure, inkludert ordførerne, var i dag samlet i Kristiansund for samtaler om mulige utredninger og samarbeid kommunene imellom for å vurdere regionstilhørighet til Møre og Romsdal eller Trøndelag.
Etter møtet og etter å ha intervjuet ordførerne, kunne NRK Møre og Romsdal informere om at de siste tre års økt fylkeskommunal satsing på Nordmøre har redusert trøndersuget til de tre kommunene.
Smøla- og Aureordføreren nevnte spesielt den økte fergesatsingen som eksempel på fylkeskommunale midler og støtte de ikke hadde sett maken til tidligere og Kristiansundsordføreren pekte på Fylkeskommunens støtte til Campus og Kulturhus, som to av flere prosjekt, som gjorde situasjonen til Kristiansund og forholdet til fylket bedre enn det var i 2017.
Ellers forsto jeg ordførerne slik at at de var samlet for å se på hvordan arbeidet med å veie ulemper og fordeler med å fortsatt være i den ene eller søke overflytting til den andre regionen. Det hadde ellers vært gruppearbeid og diskusjoner på tvers av kommune- og partitilhørighet. Et første organisert møte mellom kommunene og de personene som er oppnevnt til å utrede dette videre, slik det gjerne burde gjennomføres.
Men fra dit og til å konkludere med at trøndersuget har stilnet, synes jeg er å trekke det veldig langt. Allerede på dette tidspunktet i en slik prosess og selv i lys av de prosjektene ordførerne nevner, må man da sies å være særdeles forutinntatt. Jeg velger å tro at NRK Distrikt har formidlet dette feil, da dette slett ikke er mitt inntrykk. Tvert imot, mange er svært utålmodige i forhold til at det viktige utredningsarbeidet går alvorlig tregt.
Vi trenger opsjoner i en fremtid med både påviste trusler i form av sannsynlige negative samfunnsendringer og ditto logiske utfordringer og muligheter.
Mer viktig enn noen gang er det å ha flere strategier og planer i forhold til både det ene og det andre scenarioet. Hva gjør vi hvis vi blir værende, hva gjør vi hvis vi flytter, hvordan flytter vi, er det mulig å flytte (sannsynligvis det første man må finne ut av), er det mulig å «lage» en ny region mellom to fylker hvor vi er og i tilfelle hvordan. Her er det viktig å prøve å se 10-20-30 år frem i tid.
Det er denne nye regionen mellom to fylker jeg ser som særdeles spennende og nøkkelordet her er sterkt forbedret samferdsel og kommunikasjon på Nordmøre og mellom våre nærmeste naboer i nord. Hvorfor ikke være så visjonær og tenke så hårete at en kan se på muligheten for en sammenhengende kystregion fra Hustadvika i sør til Hitra, Frøya og Heim i nord med alle mulighetene som vårt felles havrom vil gi oss?
Det er gledelig å se at man er i gang med det videre arbeid for hvordan utredningsprosjektet og -prosessene kan gjøres. I den forbindelse håper jeg man leter med lys og lykter etter en utrederressurs i Kristiansund. En ressurs som hverken er bestemt av knipen pengebok, blir forsøkt rekruttert fra indre krets, er for forutinntatt og med fare for å være for subjektiv på enten den ene eller andre siden.
Prosessen med å finne en slik person er også viktig få utført så snart råd er.
Det er et alvorlig stykke arbeid som skal gjøres hvis man virkelig skal kunne finne et solid nok beslutningsgrunnlag til å beslutte å bli eller å flytte. En slik rapport og et så slett utredningsarbeid som ble gjort ved forrige korsvei blir ikke godtatt av velgere og innbyggere denne gangen.