I arbeidet med boken om hvordan det var å vokse opp i gjenreisningsbyen Kristiansund, har jeg gjort meg mange refleksjoner. En av disse refleksjonene er at jeg er en av de heldige som kunne vokse opp etter krigen. Mange jenter var kanskje enda heldigere. Før krigen var livsløpet dessverre lagt for de fleste jentene – de skulle tjene mann og barn. Men etter krigen lå mulighetenes verden åpen foran oss alle om en var jente eller gutt. En annen sak er at ikke alle tok vare på denne muligheten.

For min del kunne jeg begynne på en helt ny folkeskole på Nordlandet som var en av landets mest moderne da den sto ferdig i 1951.  Jeg begynte på folkeskolen i 1957 – i en ren gutteklasse. Og vi hadde faktisk noen meget gode lærere gjennom folkeskolen. Lærere som bidro til å forme meg som menneske.

Klasseskillet var nærmest borte

Da jeg senere kom til Kristiansund offentlige almennskole i Langveien som var forløperen til Kristiansund gymnas, oppdaget jeg at vi som kan fra vanlige familier hadde like store muligheter til å lykkes i livet, som de elevene som kom fra mer «kondisjonerte» hjem. Det enorme klasseskillet som vår foreldregenerasjon opplevde før krigen, var nærmest borte.

Jeg vet at mange av mine medelever fra den gang har gjort stor karriere både i inn- og utland. Jeg vet at mange som kom fra såkalte «fattige» kår, har gjort det bra i livet. Men jeg vet også at noen har gått til grunne. Men alle fikk muligheten. Og noen tok muligheten.

Selvsagt lykkes noen også i gamle dager

Selvsagt var det også noen som bygde seg opp fra fattigdom til rikdom også i gamle dager. Men jeg tør påstå at dette var unntakene. De rike familiene vernet om sin rikdom og sine privilegier. Men som alltid kan det gå opp og ned i livet. Det gjorde det virkelig for mange av de rike familiene. Det var ikke alle som tok vare på verken formue, arv eller privilegier. I ettertid kan man gremmes over alle de enorme verdiene som forsvant ut fra Kristiansund og Nordmøre utover 1800- og 1900-tallet. Men en og annen fattiggutt så mulighetene også den gang. Og mange vant i det store lotteriet. Det gjaldt å være på rett plass til rett tid.

Glem ikke hvor du kommer fra

Et mantra for meg er at man aldri skal glemme hvor man kommer fra. Jeg har alltid gjort omverden oppmerksom på at jeg kommer fra Kristiansund og Nordmøre Det har gitt meg stolthet og glede. Dessverre er det mange kristiansundere og nordmøringer ellers som har glemt det.

Jeg tok mulighetene som jeg fikk. Jeg har fulgt mine drømmer. Og så lenge man følger drømmene kan man komme langt i livet. Selvsagt kunne jeg ha gjort mange andre valg enn det jeg gjorde. Men når jeg nå sitter i Skrivarstua på hytta ved Karihavet i Tingvoll kommune, må jeg takke for alt det jeg har fått oppleve. For vanlige familier var det ingen selvfølge å ha hytte i Karihavet og hus i Spania før krigen. Nå har mange vanlige familier slike eiendommer både her og der. Men eiendommer og rikdom er en del. Det viktigste er at vi har frihet til å gjøre egne valg – og at vi tar mulighetene som ligger der. Takk og pris for det. Det gjelder å bruke mulighetene som man får. Men for all del – uansett ståsted – glem ikke å være menneskevenn.