Det er fredag morgen og har stått opp litt tidligere enn vanlig. Jeg har god tid og på vei til jobb svinger jeg nedom Gløsvågen i Kristiansund og parkerer ved parkeringsplassen og bommen ved ett av Kristiansunds tre naturreservat. Foruten Gløsvågen er også Fugløya samt et stort område i Gripskjærgården også naturreservater.
Med det samme man får slått av bilmotoren og åpner bildøra, åpenbarer det seg et crescendo av naturlyder og rett ovenfor parkeringsplassen står fire rådyr og følger med. Jeg henger kameraet rund halsen og vandrer sakte innover grusveien. Fuglearter som svarttrost, rødvingetrost, rødstrupe, gjerdesmett, flaggspett, gråspett, jernspurv, gransanger, kjøttmeis m. fl. utfører en vakker konsert.
Ute på brakkvannet ligger en liten flokk med stokkender og noen få krikkender. Ett par gråhegrer står tålmodig og venter på en sjanse til å fange småfisk eller ål, som det forøvrig er massevis av i brakkvannet.
De kalde temperaturene de siste dagene har bremset litt for våren og forgrønningen, men det skal bare litt varme til før floraen kvitter seg med fargene etter vinteren og naturen fremstår så frodig som den kan være når våren og forsommeren tar overhånd på våre nordlige breddegrader. Tøft og karrig på vinteren, men ekstremt grønt, frodig og fruktbart på sommeren.
Oppe til høyre, sannsynligvis i nærheten av den gamle forfalne hytta oppe i skogen, spiller en eller flere orrhaner. Orrhaneleik – midt i Kristiansund!
En hakkespett, sannsynligvis en flaggspett, trommer på en trestamme. En skikkelig virvel som er en måte å tiltrekke seg en make.
Ved naturreservatets infoskilt, har noen hengt opp fuglematere som blir flittig brukt av både spettmeis, kjøttmeis og svartmeis mens jeg er der. Her ser det ut til at de har fått servert solsikkefrø og annet fuglesnadder gjennom vinteren.
Det er viktig at vi tar vare på slike plasser og biotoper og tenker oss ekstremt nøye om når vi skal etablere nye industriarealer, veier, boligområder eller hytter. Trenger vi dem? Har vi gjort nok for å utnytte allerede tapte naturarealer? Den klart viktigste årsaken til at naturmangfold går tapt er endringer i arealbruk ved at naturområder går tapt eller forringes.
De som allerede bor i områdene klager ikke. De fortrenges eller bare dør ut på grunn av knappe ressurser, dessverre.
Ta deg en tur i Gløsvågen en morgen og opplev et fremdelses rikt dyreliv midt i byen. Du vil også sikkert få en en helt annen oppfatning over hvor viktig det er å verne om det vi har igjen.