Det er stor forskjell på hva velgere i Oslo og på bygda syns er viktigst. En undersøkelse nylig gjort av Norstat viser at 36% av velgerne i Oslo mener at miljø er viktigst. For 35% av velgere på landsbygda er distriktspolitikk viktigst. 

Altså: Folk i Oslo bryr seg om miljøet og blåser i distriktene. På bygdene tenker de på seg selv og på et godt liv på landet. Fristende å tolke tallene slik?

Ønsket om å oppnå en bedre verden er unisont. Ønsket om bærekraftig politikk for å nå dit, er jevnt fordelt rundt om i landet. Veien for å nå målene vil variere ut ifra ståsted og levde liv. 

Forskjellene i prioriteringer kan henge sammen med alder og adresse. Ikke rart at eldreomsorg er mindre relevant for yngre mennesker i byer enn for eldre i distriktene. Innbyggere i bygdene er gjennomsnittlig eldre enn folk i byer. Alderen påvirker antakelig alles prioritering.

De godt voksne, uansett bostedsadresse, er i dag opptatt av klima og miljø! Flere og flere i alle aldre interesserer seg også for distriktspolitikk. 

Svarene i denne spørreundersøkelse viser at byfolk er mest opptatt av miljø, mens innbyggerne i distriktene har mer fokus på distriktspolitikk. De har antakelig samme interesse og engasjement. Men vinklingen og politikken for å nå målene vil være forskjellige.

I Oslo får innbyggerne miljøproblemene tett på. De står i fortetningen, lever med overforbruket, trafikkproblemene, redusert vannkvalitet, luftforurensning. Fattigdom og innvandreres utfordringer syns bedre, rus og forsøpling blir en del av hverdagen.  Naturlig da å engasjere seg for miljøet.

Lignende utfordringer finnes selvsagt i distriktene, og tiltak for å bedre forholdene er iherdige.

For de som lever ved kysten, på fjellet eller i landbruksområdene er nærheten til natur og dyr berikende forskjeller fra storbylivet. Puste inn frisk luft, ha rent vann, kunne se nattehimmelen, kjenne lukten av markblomster, oppleve stillhet, skue utover endeløse vidder, adkomst til en værbitt setergrend, ha ville dyr beitende i haven, alt det storslagne. Få tilfredsstilt en lengsel etter skjønnhet. Lykken i å kunne klemme en killing, føle seg i pakt med kronglete furuer, med mosegrodde stubber, med bittesmå biller. La seg velsigne av lyder fra ramlende fossefall, bølgeskvulp, drypp fra regntunge trær, et plask fra vak i et fjellvann, orrhanens lokkesang, livgivende lyder! Lyder som ikke høres i byenes tettsteder. Syn vi ikke ser i trafikken.

Å jobbe for et bedre miljø er også å jobbe for god distriktspolitikk!

Av: Bibbi Bøhn, Aure