Knut Kroepelien fra Energi Norge retter i Klassekampen 20. august et angrep mot en gruppe organisasjoner fra naturvern og industri. Disse organisasjonene advarer blant annet sterkt mot følgene av flere strømkabler til utlandet, og etablering av nye store energikrevende prosjekter i Norge.
Kroepelien antyder proteksjonisme og at disse organisasjonene, inkludert Naturvernforbundet, ikke tar natur og klimaspørsmål på alvor.
Energi Norge er interesseorganisasjonen for energiprodusentene i Norge, og har som målsetting å sørge for best mulige rammevilkår og økonomisk avkastning for kraftprodusentene. Dette innebærer arbeid for tettere forbindelser for salg av strøm til Tyskland, Storbritannia og andre land. Og det betyr press for utbygging av nye energikrevende aktiviteter som datasentre og hydrogenanlegg her hjemme.
Flere kabler og mer strømutveksling med andre land betyr høyere nettoeksport av strøm ut av Norge fordi prisene er høyere ute enn hjemme. Dette gir mindre strøm innlands og dermed høyere priser. Høyere priser og mer profitt for kraftprodusentene ledsages av økonomisk tap for strømkundene (bedrifter og husholdninger). Utbygging av nye energikrevende prosjekter virker forskjellig, men gir tilsvarende effekter. Ny kraftkrevende aktivitet og høyere innenlandsk etterspørsel ledsages av høyere kraftpriser. Dette betyr igjen mer profitt for kraftprodusentene og økonomisk tap for de allerede eksisterende strømkunder.
Kroepelien og Energi Norge mener at høyere innenlandske strømpriser med økonomisk tap for strømkundene og økonomisk gevinst for kraftprodusentene er god samfunnsøkonomi. Dette er ikke riktig. Det som er riktig, er at gevinsten for kraftprodusentene vil være høyere enn tapet for strømkundene. Men når en gruppe taper på et tiltak, her bedrifter og husholdninger, og en annen gruppe vinner på et tiltak, her kraftprodusentene, er det lite meningsfylt å summere sammen gevinst og tap. Nettoresultatet et fordelingsspørsmål. Dette understrekes også i Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser.
At Kroepelien og Energi Norge ikke kjenner til dette veletablerte prinsippet er en ting. Langt mer alvorlig at Statnett mener akkurat det samme. Statnett har ansvaret for hovedledningsnettet for kraft i Norge, og mellom Norge og utlandet. På sin hjemmeside hevder Statnett, igjen helt feilaktig, at mer strømutveksling med utlandet og høyere innenlandske strømpriser betyr bedret samfunnsøkonomi.
Av: Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi
Tidligere publisert i Klassekampen
Les også
Argumenter tatt fra løse lufta
Om forfatter:
Anders Odd Skonhoft (født 24. mai 1949 i Oslo) er en norsk samfunnsøkonom. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
Han var ferdig utdannet sivilingeniør fra Maskinavdelingen ved NTH (NTH er senere integrert i NTNU) i 1975. Senere utdannet han seg innen økonomi, gjennom doktorgradsprogrammet ved Norges handelshøyskole. Han fikk graden dr. oecon. i 1986, med avhandlingen Technological diffusion and disequilibrium in a Leontief/Sraffa economy.
I 2000 ble han utnevnt til professor i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.
