Dagbladet publiserte 19. juli en artikkel av sin kommentator, Sondre Hansmark. (Hansmark er tredje vara for Venstre på Stortinget, for tiden utmeldt av partiet.) Hovedtema i artikkelen var følgende spørsmål: Viser vi i Norge solidaritet med Ukraina for tiden? Hansmarks svar er at det gjør vi ikke.
Red. anm.: Sondre Hansmark er forelagt innlegget før publisering, men har takket nei til imøtegåelse eller tilsvar til Hongsets kritikk.
Hansmarks begrunnelse er mer enn merkelig. Når folk i Sør-Norge bekymrer seg over skyhøye strømpriser, kan det ifølge Hansmark tolkes som manglende solidaritet med Ukraina! Som eksempel på denne manglende solidariteten skriver han bl.a.: «Redselen for å dele av krafta vår, for eksempel.» Han utvikler poenget videre i dette rimelig pompøse utsagnet: «Det er heller ingenting som kan kalles solidarisk ved å kappe kraftkablene til utlandet og bygge murer med rikdom som mursteiner og egoisme som sement.»
Vår mulighet for å dekke strømbehov i Ukraina er pent sagt begrenset. Ukraina har 8 ganger så stor befolkning som Norge, og et areal som er opp mot Norges og Storbritannias til sammen.
Det er meg bekjent heller ingen som vil at vi skal slutte å eksportere kraftoverskudd, og ingen seriøse aktører har foreslått å «kappe kraftkablene». Hansmarks «analyse» er rett og slett utenfor alle realiteter!
Hansmark begrenser seg til å skrive om strøm, selv om vår strømproduksjon er helt marginal sett opp mot behovene i det europeiske energimarkedet vi integreres stadig tettere i. Vi produserer i normalår rundt 150 TWh strøm, og har de senere årene hatt ca 15 TWh i overskudd for eksport. Dette forslår ikke mye i et europeisk strømmarked på ca 3500 TWh, for ikke å snakke om i hele det europeiske energimarkedet. Det ligger på 20-30 000 TWh, alt etter hvor mange land som regnes med. Som strømprodusent er vi en mygg sett opp mot det europeiske strømmarkedet. Sett opp mot et samlet energimarked i Europa, er vi knapt nok en småvokst knott!
Som eksportør av olje og naturgass er vi derimot en stormakt i Europa, og kan bidra vesentlig til å hjelpe til i den europeiske energikrisen. Det gjør vi da også, uten at Hansmark finner det verd å nevne det. Vi har økt vår gasseksport betydelig, for å kompensere mest mulig for bortfallet av russisk gass. I fjor eksporterte vi olje og naturgass tilsvarende 2200 TWh strøm. Vår normale eksport av overskudd av strøm på 15 TWh utgjør bare noe over en halv prosent av energieksporten vår. Hvis Hansmark mener vi skal eksportere mer strøm enn det vi gjør, vil det ha som klar konsekvens at strømforbruket i Norge må reduseres. Vil Hansmark det? Hva skal da drive alle de nye industriprosjektene, som lanseres som det vi skal «leve av etter oljen»?
Det går an å undre seg over hvorfor Hansmark er så opptatt av å definere nordmenn som usolidariske, på et så fullstendig urealistisk grunnlag? Er den egentlige agendaens hans å motvirke den økende skepsisen mot den stadig sterkere integreringen av vår strømproduksjon i EUs energimarked? Både Dagbladet og partiet Venstre er som kjent tilhengere av fullt norsk EU-medlemskap.
Den «utvekslingen» av strøm som Hansmark ønsker mer av, har nå vist sin effektivitet i å drive strømprisene opp i Sør-Norge. Det gleder selvsagt kraftdirektører og utbyggingskåte vindbaroner, men det har nå fjernet nesten hele det konkurransefortrinnet norsk næringsliv historisk har hatt. Høyst forståelige reaksjoner mot de kunstig skyhøye strømprisene har ingen ting med manglende solidaritet å gjøre. Hansmarks angrep på dem som rammes er direkte usmakelig.
Å ta tilbake kontroll over strømprisene vil styrke norske bedrifter og gi norske husholdninger strømpriser til å leve med. Det vil sette oss langt bedre i stand til å hjelpe andre enn å sende bedrifter til skifteretten og husholdninger til NAV for å få sosialhjelp.
