Innenfor landbruket ser man ikke til verdikjeden etter at rundballer er ferdige eller kornet er tresket. Primæraktiviteten er målrettingen for all økonomisk støtte, også når det gjelder strømpris. Regjeringen har derfor forlenget ordningen med strømstøtte for jordbruks- og veksthusnæringen ut mars 2023.
Tenker noen på at bakeren trenger strømstøtte? Han avrettes sakte, men sikkert i sin elektriske bakerovn på grunn av vanvittige strømpriser? Hvordan definerer Landbruksministeren produksjon av mat? Det er vel ingen nordmenn som spiser mel direkte? Hvorfor får ikke bakeren samme tilbud som bonden når det gjelder strømstøtte?
På samme måte er det med de som produserer rundballer. De får støtte selv om de ligger langt bak i verdikjeden med produksjon av dyrefor, mens kjøttbransjen i Sør blodtappes bokstavelig talt og taper kontrakter og arbeidsplasser i konkurranse med kjøttbedriftene som ligger i Nord. Er ikke det konkurransevridende?
Virkningen av den geniforklarte strømbørsen og Solbergregjeringens kabler til England og Tyskland er en katastrofe for næringslivet med en vill prisutvikling på strøm. Nord Pool har stor betydning som et samfunnsmessig meget viktig aktivum, likevel ble den for noen år siden solgt til NASDAQ og Euronext. Det er innlysende at det må tas strukturelle tiltak med kjøp og salg av strøm fordi dette er sentrale samfunnsverdier som har havnet på privateide børser. Utviklingen har skjedd med politikere som har abdisert og latt et sløvt embetsverk overtatt gjennom Statnett som har spilt sammen med internasjonale aktører og gitt fra seg retten til å styre vannkraften. Den retten er bygget på konsesjonslovene, fordi vannkraft er en evigvarende fantastisk fornybar naturressurs som kan magasineres.
Energipolitikken som føres nå vil destabilisere det norske samfunnet gjennom konkurser, inflasjon og renteheving fordi vi har utviklet en nasjonal senilitet gjennom snikende energipolitiske samfunnsomveltninger de siste årene. Noen sentrale politikere gnager på samfunnets fundament fordi de heller bekjenner seg til globalisme og ikke til Norge. Slike politikere skjønner ikke at det er manns plikt å berge seg sjøl enten det er matproduksjon, forsvar eller energi. De siste kablene til Tyskland og England har ingen ting med forsyningssikkerhet å gjøre. De er rene eksportkabler som styres av ACER til siste vannskvett i nedtappede vannmagasiner, mens de samme kablene importerer en grotesk høy strømpris til Norge.
Det er ufattelig arrogant at stortingspolitikerne ikke foretar seg noe med dette systemet, men sauser sammen sosialpolitikk og energipolitikk gjennom strømstøtte som en løsning. Det er en skamplett når nåværende og forrige statsminister viser seg på skjermen som en gammel veggklokke som harker og rensker stemmen før den skal gi lyd fra seg for å fortelle oss om den korrekte tiden. Til kjedsommelighet sier disse globalistene at det er ikke kraftmarkedet sin feil at, men det er «alle andre» sin skyld fordi Russland bruker gass som våpen.
Ingen av pådriverne for å bygge nye kabler til England og Tyskland evner å ta sjølkritikk og driver på som den reneste «komiske Ali» gjennom å fornekte virkningene av manglende tiltak for å forandre energipolitikken. De skjønner nok at de har skapt problemer med sitt energipolitiske havari for Norge gjennom den tredje energimarkedspakke og ACER, men toner ikke flagg. Som nasjon er vi derfor i ferd med å få en industrikrise av historiske dimensjoner i fanget med stengte fabrikkporter, arbeidsløshet og fare for økonomisk krakk.
For» vanlige folk» er det jo helt elementært at Norge som produserer strøm fra vannkraft til 12 øre KWh, ikke skal rotes inn i en privateid strømbørs som baseres på kommersielle auksjoner. Til overmål omfatter denne tradingen kostbar strøm fra alle typer produksjonsformer. Det fører til at hver KWh i Norge prises etter den dyreste strømmen som finnes i Europa og blir helt hårreisende feil.
Toppene i kraftbransjen maksimerer bonusutbetalingene til seg selv på grunn av dette systemet, og i kulissene lusker WEF med The Great Resets utsikt til klingende mynt gjennom sol og vindkraftutbygging. Det vil aldri blir tilfredsstillende fordi det trengs balansekraft til disse kildene. Det trengs en fast frekvens, effekt og spenning i bunnen når vinden stilner og solcellene ikke produserer strøm på natta. «Vanlige folk» er i ferd med å få ødelagt sine velferdsgoder som vi trenger her oppe i kalde nord, samtidig som konkurransefordelen til norsk næringsliv smadres. I 2020 var gjennomsnitts kraftpris i Norge til forbruker 49 øre pr. KWh før avgifter (SSB). Selv da tjente kraftprodusentene gode penger.
Når Ursula von der Leyen nå vil gjøre noe med et utdatert børssystem for strøm, så sitter regjeringen i Norge musestille helt til de ser hvor kompassnåla peker.
Stort nærmere begrepet ressurskoloni går det ikke å komme for Norge som pr definisjon er «Kiæmpers Fødeland». Etterkrigsgenerasjonen fikk oppleve toppen av velstand i Norge takket være det uendelige slitet fra våre forfedre. Den tiden er permanent forbi, nå er velferdspendelen dalende fordi politikerne søler den bort.
Det er til å skjemmes over.
Les også
Norge som provins og ressurskoloni
