Vi ligger ikke lenger under danskene, nå fungerer vi imidlertid som en ressurskoloni for Tyskland.
Det er mange friluftsmennesker som forstår at Bymarka i Trondheim og Oslomarka rundt Oslo er et eksklusivt stykke Norge. Samtidig synes noen av disse det er greit at det tyske Stadtwerke München i Tyskland sitter på store eierandeler i norsk vindkraft andre steder i landet. Dette har gjort det mulig for utenlandske banker og kreditt institusjoner å pantsette store deler av vår natur, som igjen muliggjør uttransport av subsidiert strøm til Tyskland som et ledd i landets Energiewende. Norge sitter igjen med ødelagt natur som kvittering.
Jeg tenker på at mer vindkraft skal bygges i norsk natur og at norske myndigheter viser liten vilje til å stoppe dette. NVE som statens redskap, ligger foroverlent i vindbaronenes drasele til naturvernernes fortvilelse. Vi har fått svekket vår mulighet til en demokratisk styring av energipolitikken på grunn av at folkemakt er blitt dreiet mot kapitalmakt ved hjelp av Energiloven som brukes for det den er verd. Et fåtall innsigelser tas til følge.
De fleste politiske partier i Norge, også arbeidslivsorganisasjoner, tror på at nye restriksjoner fører til «klimatiltak» som vil erstatte sysselsettingen i oljesektoren. Etter hvert skal oljebrønnene bli ulønnsomme på grunn av regjeringens planlagte tredobling av karbonavgiften. Dette ble nedfelt i Klimaplanen som nylig ble ekspedert direkte til Brüssel uten nasjonal høring. Industrien er imidlertid med rette bekymret for at økning i CO2 avgiften vil føre til utflagging av norske arbeidsplasser.
Sett i det lyset blir det hult at Erna Solberg under pressekonferansen om pandemiutviklingen 18 januar, lovpriste vår inntekt fra oljesektoren som et middel for å styrke den økonomiske situasjonen for det offentlige Norge. Hele kalamiteten toppet seg neste dag med Olje- og Energidepartementets tildeling av 61 nye utvinningstillatelser for olje på norsk sokkel. Så mye var altså Klimaplanen verd. Eller kanskje det var det den var? Verd mye i penger? Selvfølgelig vil ikke oljeetterspørselen reduseres i løpet av kort tid, og da blir en tredobling av karbonavgiften til klingende mynt i statskassa. Smart?
Dette er dobbelt hult fordi det viser at det trengs mye penger for å holde på makt i regjeringsposisjon i et land som har et enormt offentlig byråkrati og et NAV budsjett som er like stort som Finlands statsbudsjett.
Klima og Energiministeren dobbeltkommuniser. Han er leder for et departement med 250 ansatte. Under dette departementet ligger blant annet Miljødirektoratet med 700 ansatte. Dette er et stort byråkrati oppstyltet med fine målsettinger og ord. Et byråkrati som ikke ser ut til å ha gjennomslagskraft med innsigelser i vindkraftsaken. De må betrakte rasering av urørt natur og habitat, med vindturbiners avliving av ørn og andre fugler. Faglige uttalelser i forbindelse med søknad om vindkraftkonsesjoner har påpekt at dette vil skje, men Tyskland-satsingen og Energiloven trumfer all fornuft.
Nå har imidlertid saken spisset seg til i forbindelse med at Norges Miljøvernforbund den 18.1 -2021 leverte en politianmeldelse av Fosen Vind DA for bevisforspillelse og tyveri av fredet rovfugl.» Bakgrunnen var et avisoppslag i Adresseavisen samme dag, der det kom frem at Fosen Vind DA har levert turbindrept fugl til et avfallsmottak» (Norges Miljøvernforbund) Rekk opp handa de som tror at anmeldelsen rekker fram!
I tillegg til fuglekollisjoner kommer desimering av innsekter som flyr inn vindturbinen og blir drept. Fugler og flaggermus som kommer inn i turbin vingens lavtrykksone lider en plutselig død, selv om de ikke treffes av selve turbinbladet. Lungene eksploderer, tilsvarende de skadene dykkere får i lungene når de utsettes for hurtig dekompresjon. Fugler, flaggermus og insekter har like stor mulighet til å overleve møte med turbinbladet som en snømann på hett blikktak. Dette turbinbladet kan ha en vekt på over 30 tonn, noe som tilsvarer vekten av 30 personbiler, med en bladlengde på 80 meter og en hastighet på turbinbladets spiss på omkring 300 km i timen. Et formidabelt våpen mot alt som kommer i berøring med dette.
Energiloven brukes til fordel for Tysklands Energiewende. Norge har nok kraft ifølge Statkraft, og akkurat når dette skrives eksporteres rundt 4000 MW, noe som er mer normalen enn unntaket. Så kan en også spørre seg om hvor de industrielle gjenkjøpsavtalene med Tyskland ble av. De fleste av oss forstår at datasentre og vindkraftanlegg betyr lite for sysselsettingen i Norge fordi arbeidsplassene etableres i utlandet, det er der tilvirkningsindustrien ligger.
Norge er nå blitt en provins slik landet var under Svein Tjugeskjeggs tid, forskjellen ligger at nå er det ikke danskene, vi er nå å betrakte som en ressurskoloni for Tyskland.
Innlegget har tidligere vært publisert i Trønderbladet.
