«Dyret i åpenbaringen» står på sitt. Norge har ikke rett til begrensninger i strømeksporten, sier EU.
NVE forventer at Norge har samme strømpris som Tyskland og England om 8 år. Tross påstått strømmangel skal samfunnet likevel elektrifiseres. Vi skal lage ny industri med batterifabrikker selv om Norge ikke har konkurransefortrinn med lav strømpris lengre. Vi har ikke «know how» for produksjon av batterier og vi har ikke råvarer som må til. Hvis råvarelandene vil produsere batterier selv blir vi utmanøvrert og underpriset. Vi har heller ikke løsninger når batteriene og vindturbinene en gang skal kasseres.
En god energipolitikk for Norge innebærer at vi skal få billig strøm, at vi skal få nok strøm, at landet bruker energiressursene først innenlands, så salg av overskudd. Dessverre har vi ingen energipolitikk lengre, absolutt ingen. Vi har gitt bort vår selvråderett i energispørsmål til et EU som ikke er langt unna ragnarok, der Norge med sin gassforsyning spiller sordin når våpengnyet fra Ukraina øker.
Støre og Solberg mener derfor vi må bygge ned mer natur for vindkraft, selv om de vet at småkraft alene har et antatt potensiale på 17 TWh. Vindkraftmantraet er aggressivt og kommer direkte fra skyggene uten en omforent nasjonal plan for energiutbygging. Den forrige vindkraftplanen ble kastet i søppelbøtta av Solberg, som nå bruker Putin som forklaring om noen er uenige, mens Støre sier solidaritet på inn- og utpust. Ja, Putins krig og solidaritet er udiskutabelt en del av bildet, men problematikken med EUs energiunion som et dominospill diskuteres ikke, selv om «vanlige folk» rammes av en planlagt energipolitisk selvdestruksjon. Kjernekraftverket Doel 3 i Belgia stenges nå rett før vinteren midt i den verste energikrisen Europa har sett. Solidaritetsbegrepet har derfor mange valører, så hvor er Tyskland og Belgias solidaritet når Norge må tappe ned sine vannkraftmagasiner? EU har foretatt hogst i egen vernet skog med avskoging generelt for biobrensel. 14. september kom et nytt EU direktiv som vil begrense bruken av ferskt virke til bioenergi fra skogen. Det får innvirkning på Norges bærekraftige skogbruk og slutten på vår tradisjon med vedfyring (Norsk Skogbruk, 24. september)
Er det solidaritet?
For Norges del finnes svaret på elendigheten i konsesjonssøknaden for de nye kablene til England og Tyskland. Rögnvaldur Hannesson er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole, og spør i en kronikk i Bergens Tidene 25. september om utenlandskablene ble bygget på sviktende grunnlag? https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/O8QLrA/utenlandskabler-paa-sviktende-grunnlag. Emeritusen har rett, men å diskutere egne feil ligger ikke for beslutningstakerne. EU får all den olje og gass Norge kan eksportere, og på toppen får de billig vannkraft. Nå vil de også ha fortjenesten av vår gass gjennom maxpris, selv om energikrisen i Europa er forårsaket av et system de selv har satt i verk. Et system designet av drømmere som gjør at de ikke greier å produsere nok energi til eget bruk på grunn av sanksjoner mot Russland i Ukrainakrigen. «Disse sanksjonene ble ikke demokratisk vedtatt, men ble vedtatt av EU-byråkratene i Brussel og europeiske eliter» (Viktor Orban 26 september).
Ursula von der Leyens trusler før valget i Italia sier også sitt: «hvis valget går i en vanskelig retning, så har vi redskaper, slik vi har vist med Ungarn og Polen» (23 september). Denne uttalelsen kommer fra en byråkrat som ikke er valgt av noen, og trenger derfor ikke stå til ansvar for velgere.
Under EU kampen i 1994 prøvde kristne profetifortolkere å forklare stjernene i EU-flagget som et symbol forutsagt i Bibelen om «Dyret i Åpenbaringen». Dyrets merke er det merket som makten krever at alle skal bære for å kunne kjøpe og selge, noe som står i motsetning til Guds segl. Kan dette være globalistmerket i forbindelse med «Den store tilbakestillingen?» Spørsmålet er billedlig og retorisk ment. Hvis Stortinget vedtar «Fjerde Energimarkedspakke» vil det øke strømprisen i Norge til Europeisk nivå på permanent basis slik NVE spår. Det norske folk sa nei både i 1972 og 1994 til EU, vi ville verne om selvråderetten som siden har lekket mellom folkevalgtes hender.
Derivathandel er en ren gambling skapt av økonomer som sikring mot høy strømpris. Det tyske energiselskapet Uniper kan nå bli nasjonalisert fordi de taper en milliard kroner pr. dag på grunn av dette, og flere står for tur. Spørsmålet er derfor hva som er sikring og hva som er spekulasjon i et Norge som produserer tilnærmet all strøm på vannkraft? Kraftbransjen forstår godt at når Norge produserer strøm til 12 øre KWh fra vannkraft, så er det ikke behov for å «sikre seg» med de få variable kostnadene som vannkraftproduksjon innebærer. De bør se til Sunnhordland Kraftlag som tjener gode penger på grunn av at de ikke gambler med finansielle derivater. Tokke er også et positivt unntak:» Mens andre må betale opptil seks kroner per kilowattime, slipper innbyggerne i Tokke unna med en pris på 37 øre» (NRK).
Det har jordnære politikerne bestemt.
