Industriaksjonen mener at Norge fritt kan etablere et prisregime for strøm som produseres og forbrukes i Norge. 

Styreuttalelse Industriaksjonen 15. desember 2022

Industriaksjonen går inn for et politisk regulert prisnivå ved at strømpriser i Norge skal baseres på de reelle kostnadene ved å produsere strøm i norske vannkraftverk. Det betyr dagens produksjonskostnad på 12 øre per kilowattime, med tillegg for transport, kapitalkostnader, nyinvesteringer og oppgraderinger.

Som et strakstiltak mot strømpriskrisa går Industriaksjonen derfor inn for at strømmen fastsettes til mellom 30 og 50 øre per kilowattime. Det skal samtidig motiveres til energisparing og energieffektivisering. For husholdningene må det innebære et topris-system med høyere kostnad for unødig overforbruk. Sammen med satsing på solenergi, varmepumper og geovarme vil dette gi både strømsparing og kortreist energi.

På mer varig basis innebærer dette å etablere et regulert og stabilt prisregime for norskprodusert strøm brukt i Norge. Alle land har sine særlige fortrinn. For å reetablere det historiske konkurransefortrinnet for industri og næringsliv med lavere strømpriser enn i andre land, må Norge kunne styre strømprisnivået innenlands.

Et kostnadsbasert prisregime på strøm vil sikre oversikt og forutsigbarhet både for produsenter, netteiere og forbrukere. Dette var også en grunnleggende forutsetning for den eksisterende energiloven. I Norge skal strøm være samfunnsmessig infrastruktur som ingen skal kunne ta urimelig fortjeneste på.

For å sikre hovedmålet om et regulert og kostnadsbasert prisregime for strøm i Norge, vil Industriaksjonen prioritere tre av tiltakene i rapporten til Alternativ energikommisjon, avgitt 2. november 2022.

1. Vannet i norske kraftmagasiner skal forvaltes slik at det sikres forsyningssikkerhet og gunstige priser for strømkunder i Norge.

Vannet i norske kraftmagasiner er eid av den norske staten via konsesjonsloven. Kraftmagasinene kan forvaltes av den norske myndigheter uavhengig av avtalene våre med andre land.

Disponeringen av kraftmagasinene skal skje ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og slik at norske strømpriser igjen kan bli levelige for husholdningene og gi norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn.

2. Norske strømpriser frikobles fra det europeiske strømprissystemet.

Norsk vannkraft er unik med en magasinkapasitet som utjevner nedbørsforskjeller. Den skiller seg på dette viset grunnleggende fra energikildene i det europeiske energimarkedet. Norsk vannmagasiner er avhengig av de naturgitte variasjonene i nedbørsmengdene, og må forvaltes med tilstrekkelig varsomhet for å sikre forsyningssikkerhet.

Økt produksjon av strøm i Norge vil ikke senke strømprisene, så lenge vi er en del av det europeiske strømprismarkedet. Overskuddskraft kan selvsagt eksporteres når behovet i det norske markedet er dekket. Den norske overskuddskraften er i det store bildet så begrenset at den ikke har noen større betydning for forbrukere og næringsliv i andre land. Selv i år med maksimal eksport av norsk vannkraft, som i 2021, utgjør norsk krafteksport rundt 0,5 prosent av det samlede elektrisitetsforbruket i Europa.

Til sammenlikning var effekten av økningen av norskprodusert gass til Europa i 2022 seks ganger så høy som den samlede norske krafteksporten året før. Dette tilsvarer om lag 100 TWh (terrawattimer). Norge er i øyeblikket den største leverandøren av naturgass til Europa.

3. Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene. Staten styrer utveksling av strøm og salg av overskuddskraft.

Med eksisterende avtaler og eksisterende utvekslingskapasitet styres eksport og import av kraft fra og til Norge av prisene i det europeiske strømprismarkedet utenfor Norge, og av utenlandsk etterspørsel etter norsk kraft. Dette er uholdbart, og viser at priseffekten av de nye kablene, i det nåværende strømprisregimet, er vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da beslutningene om bygging av kablene ble truffet.

Avtalen med Storbritannia om kabelen North Sea Link kan sies opp med ett års varsel. Avtalen som Statnett har inngått med det tyske nettselskapet Tennet (Statnetts motstykke i Tyskland) om driften av kabelen NordLink åpner for reforhandlinger når betydelige ulemper kan påvises.

EØS-avtalen så vel som en rekke EU-direktiver og forordninger har bestemmelser om at «allmenne hensyn» kan vektlegges for et medlemsland i EU og EØS-området. EØS-avtalens artikkel 112 om beskyttelsestiltak sier at «Dersom alvorlige, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak» som så er nærmere fastsatt i den påfølgende avtaleartikkel 113.

For Norges del bør strømpriser ute av kontroll åpenbart være grunnlag for å kunne gjøre inngrep i markedet ut fra «allmenne hensyn». Kraftselskapene har satt forsyningssikkerheten i fare ved å produsere for mye strøm i perioder der det skal prioriteres at vannmagasinene skal fylles opp. Det har ført til at norske myndigheter har åpnet for muligheten for strømrasjonering.

Med de tre hovedgrepene som Industriaksjonen nå foreslår, vil norske myndigheter kunne ta tilbake kontroll over kraftressursene våre, og tilby næringsliv og befolkning en forutsigbar og politisk regulert strømpris framover.

For styret i Industriaksjonen 
Atle Tranøy, konserntillitsvalgt Aker  og Kim Olav Johansen, nestleder Elektroarbeiderens fagforening Trøndelag