Nå opplever vi igjen store medieoppslag på grunn av at politikere – i dette tilfelle politiske broilere – har brutt habilitetslovene. Den siste skandalen knytter seg til kulturminister Anette Trettebergstuen.
For kort tid siden var det kunnskapsminister Tonje Brenna som hadde dummet seg ut. Nå er det litt forskjell på de to sakene i og med at Trettebergstuen utnevnte nære venner til feite styreverv til tross for at hun ble advart. Brenna oppdaget at hun hadde gjort en tabbe og beklaget sterkt. Nå mister vennene til Trettebergstuen sine godt betalte verv. Det skulle bare mangle.
Finnes i alle partier
Denne gang er det Arbeiderpartiet som igjen rammes, men politiske broilere finnes i alle partier. Og de aller fleste av disse synes på være allvitende. Problemet er at politiske brolierne som kommer i posisjon, omgir seg med likesinnede – og i og med at de ikke er villig til å høre på andre så blir det ofte ugreit. Det burde selvsagt vært et større mangfold i den politiske ledelsen i ett hvert departement. Gammelt godt bondevett er ikke å forakte i slike sammenhenger.
Trettebergstuen valgte selv å trekke seg – skjønt det ligger vel i kortene at hun fikk avskjed på grått parti fra statsministeren. Støre kan selvsagt ikke leve med at statsråder tabber seg ut på denne måten.
Etter mitt syn bør det være en viss balanse mellom politiske broilere og folk som har en yrkesbakgrunn i en regjering og i Stortinget. Ja, det gjelder i alle demokratiske forsamlinger.
Et paradoks
Det er et paradoks at det snart ikke er en eneste Arbeiderpolitiker som har bakgrunn fra yrkeslivet. De aller fleste som nå engasjerer seg både i dette og i andre partier er akademikere. For Arbeiderpartiet har det selvsagt vært helt ødeleggende – og mye av årsaken til den kraftige tilbakegangen på meningsmålingene og ved valg, er at mange velgere ikke kjenner igjen sitt parti.
Politikerforakten lever
Det er mange årsaker til at vi nå opplever en større politikerforakt enn før. Kanskje det skyldes nettopp slike tabber som nå er avdekket i regjeringen Støre. Men som sagt – vi har hatt tilsvarende saker før også i andre regjeringer.
Jeg fatter ikke at slike saker som gjelder habilitet stadig vekk dukker opp. Alle som skal ha tillit må skjønne at man ikke kan utnevne slekt og venner til ulike verv. Det at kunnskapsrike mennesker ikke skjønner dette synes for meg som uforståelig. Men kanskje mister de politiske broilerne bakkekontakten. Kanskje er beruselsen over å ha makt blitt så sterkt at man ikke bryr seg.
Forhåpentligvis vil dette jordskjelvet i den politiske elite gjør at man tar til fornuft.
