Etter tap i tingretten vant Duokta Reinbeitedistrikt mot Statnett i Hålogaland lagmannsrett!
«Siden vedtakene som ligger til grunn for ekspropriasjonen er ugyldige, blir resultatet at skjønnet nektes fremmet.»
De ugyldige vedtakene dommen sikter til er NVE sitt konsesjonsvedtak og ekspropriasjonstillatelse fra 20.04.2020. Det var Statnett SF som fikk tillatelsene for bygging av transformatorstasjon ved Straumsvatnet i Sørfold kommune i Norland. Stasjonen ligger midt i flyttleia til vinterbeite for tre siidaandeler.
Dommen ble avsagt av lagdommer Anders Haugestad den 29. juni 2023. Det er uklart om Statnett SF vil anke til Høyesterett og hvor vidt Høyesterett vil forkaste en anke på bakgrunn av Fosendommen.
Statnett SF uttaler relativt freidig i sin påstand at menneskerettighetskonvensjonens artikkel 27 ikke kommer til anvendelse fordi det forelå ekspropriasjonstillatelse. Tingretten kom derimot til at ekspropriasjonstillatelsen var ugyldig og hevet skjønnet!
Lagdommer Anders Haugstad peker i sin gjennomgang på viktigheten av flytteleia for reindrifta og at denne viktigheten er av betydning for om utredningsplikten er oppfylt. Lagmannsretten tilføyer at Duokta reinbeitedistrikt er den siste pitesamiske gruppen som driver med reindrift i Norge, og at det pitesamiske språket er utrydningstruet. Den som ikke ser at dommeren peker på Fosendommen, må være blind.
Premissene og vurderingene som ligger til grunn for dommen er spennende!
Ugyldigheten begrunnes med Statskraft SF sin manglende ivaretakelse av opplysnings- og utredningsplikten etter forvaltningsloven (§§ 16 og 17). Påviste feil og mangler ble vurdert å ha vært bestemmende for vedtakets innhold (fvl. § 41). Dermed ble vedtakene kjent ugyldige. Det ble funnet forsterkende at tilgodesett part (Statnett SF), bærer informasjons- og utredningsplikten som dommen slår fast ikke var tilfredsstillende ivaretatt.
Dommen er en knusende konstatering av at forvaltningslovens §§ 16, 17 og 41 gjelder for konsesjonsvedtak etter energiloven og ekspropriasjonstillatelser etter oreigningsloven. Dette selv om selve tiltaket er unntatt etter pbl. NVE og OED sin neglisjering av manglende varsling, informasjon og utredning og faktum med henvisning til at fordelene er klart større enn ulempene vil kort og godt ikke overleve en rettslig prøving ved våre domstoler. Realitetene viser at tilgodesette utbygger, av forvaltningen, er gitt anledning til å unndra seg lovpålagt plikt etter forvaltningslovens §§ 16 og 17 i et omfang og med en alvorlighetsgrad som mangler sidestykke i vår historie.
Premissene i denne dommen er at transformatorstasjoner, koblingsanlegg og kraftlinjer er gitt generelt unntak fra plan- og bygningsloven (§ 1-3). Det er kun kapittel 2 og 14 som gjelder. Dette i motsetning til produksjonsanlegg slik som vindkraftverk. Vindkraftverk omfattes av forbud mot iverksetting (§ 1-6) med mindre det foreligger søknad og nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven. Ett forbud som i et stort antall vindkraftsaker er neglisjert og omgått av den part som blir tilgodesett og som bærer søknadsplikten, varslingsplikten, informasjons- og utredningsplikten.
Forvaltningsmyndighet for vindkraftverk bærer også kontroll, samordningsplikten og plikten til å underrette om vedtak og klageadgang. Forvaltningsmyndighet er både kommunene(pbl), Statsforvalter(klage pbl), NVE og OED(klage energilov og oreigningslov). Når selv søknadsplikt er misligholdt utløses automatisk plikt til ulovlighetsoppfølgning som er neglisjert av forvaltningen og våre kontrollorganer.
Realitetene er ganske enkelt at utbyggere, forvaltningen selv, klageorganene og våre kontrollorganer i vinkraftsak etter vindkraftsak har benektet søknadsplikt etter pbl uten å ha forankring i loven.
Det hele antar en nærmest komisk dimensjon når vår energistatsråd forteller vårt storting hvor glad han er for at det er politisk flertall for å ta vindkraft inn i plan- og bygningsloven.
Energimyndighet har med statlig autoritet feilinformert kommune etter kommune, Statsforvaltere og vårt Storting. Konstaterte brudd på lovbestemt søknadsplikt er benektet, forsøkt omgått og fortiet i en mengde vindkraftsaker. Konfliktnivået har en årsak!
Nå har konfliktnivået toppet seg med pågående brudd på menneskerettighetskonvensjonen i vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen. Vindkraftverk med betydelig kommunalt og statlig eierskap som sammen med Statnett soper inntekter av pågående menneskerettighetsbrudd! Regningen er uten blygsel sendt norske strømkunder og skattebetalere med påslag for europeisk strømpris!
Vanlige folks innsats for å hindre pågående ulovlige krenkelse av bruksrett og menneskerettigheter blir møtt av et driftsselskap(Aneo) som benekter ulovlighet og som påberoper seg politiets beskyttelse for å kunne fortsette en idømt krenkelse av Høyesterett (11-0) i storkammer.
