Annonse
Annonse
Vidar Holm. Foto: Privat
Vidar Holm. Foto: Privat

Etter flere år med ulming i media med heller laber interesse og mest for de spesielt interesserte med bastante tilbakevisninger fra et profesjonelt innleid apparat rundt bransjen som i dag er stor og innflytelsesrik, har nå temaet velferdsprofitt og velferdsprofitører blitt en het potet. Altså det at private drivere henter ut overskudd på drift av de fleste tjenester levert av det norske samfunn innen helse, omsorg og barnepass.

For private utdanningsinstitusjoner er det strengere regler for profitt, men også der har det vært saker de siste årene. Både i media, blant politikere og folk flest er nå temaet aktuelt. Grunnen til at det først nå er på vei frem i lyset er sammensatte.

For det første er Norge et land som med små ubetydelige pustepauser har gått så det griner økonomisk i snart fem tiår. Mulighetenes land, bygget opp rundt en sterk fellesskapstanke hvor felles tjenester og muligheter står sterkt. Alt betalt av vår felles økonomi skapt via statlige inntekter på ting nasjonen eier i fellesskap samt skatter og avgifter. Til en hver tid justert etter behov eller ønske og alltid omdiskutert uansett hvem, hva og hvordan.

Men oppi all fellesskapstanken har det å skape og utvikle et sterkt og variert privat næringsliv også stått sterkt. Mye av det muliggjort nettopp på grunn av vårt felles tilbud om gratis grunnskole og videreutdanning i tillegg til stipender og lån. Det ene forsterker det andre kan man trygt si. Så mange har ikke tenkt gjennom hvordan og hva diverse selskaper tjener penger på og hvor de kommer fra.

Nå har det etterhvert sneket seg inn en ny form for forretning i det norske hus. Tjene penger på anbud innen helse og velferdstilbud i vårt felles velferdssystem. La oss se litt på dette temaet som har interessert meg siden midten av 2000-tallet. Da ved en tilfeldighet under et nachspiel i Oslo hvor jeg kom i snakke med ei dame som var medeier i tre barnehager.

Men la oss starte med begynnelsen som jo ofte er lurt.

I 2003 ble flere partier på Stortinget enige om et forlik for å få gjennomført en reform som fikk navnet barnehageløftet. Som skulle bidra til den såkalte likestillingen der flere kvinner kom seg ut i arbeid. Om det noengang har vært tema at mannen ville eller kunne være hjemme er jeg mer i tvil om.

I mitt hode har mye av den såkalte likestillingen bare vært et nødvendig onde på grunn av at levekostnader stadig stiger. Dette som et resultat av at egne krav ønsker og samfunnets kostnader. I alle fall har historisk sett ikke like mange menn blitt hjemmeværende som det var kvinner hjemme og da ble ungene et problem. I den betydning at de måtte ha et sted og være mens mor og far jobbet livet av seg for å få råd til og være sammen.

Tilbake til barnehageløftet. For ikke å fyre dere for mye opp.

Det oppsto også noe som het plassgaranti på eldrehjem uten at det var noen garanti. For å greie målet om full barnehagedekning innen så kort tid som lovet og ønsket kom mange private barnehager rundt om i drift.

Dette muliggjort fordi staten ga støtte til oppstart og drift. Dette er det som kalles ideell drift av barnehager hvor gjerne småbarnsmødre og andre kvinner selv startet opp barnehager i fellesskap rundt om. Så langt alt greit. Lønn var eneste utbytte og det var ikke snakk om å hente ut overskudd. Dette fungerte fint og ga enda flere muligheter for kvinner til å komme ut i jobb eller tjene penger på og jobbe i sin egen barnehage. Dette er et argument som i dag brukes flittig av de store driverne av barnehager som for eksempel FUS som eier 180 barnehager rundt om i landet.

Eller Benn Eidissen, tidligere Stortingspolitiker fra Høyre og initiativtaker til Norske Private Barnehagers landsforbund som sammen med Even Carlsen bygde opp en barnehagekjede fra begynnelsen av midten på nittitallet og som i 2016 ble solgt til Norlandiakonsernet for 500 millioner (Nordlandiakonsernet eies av Brødrene Adolfsen) – eier og driver 60 barnehager, pasienthotell, flere syke og eldrehjem samt flyktningemottak.

Det begynte med at vi hadde behov for barnehageplass uttalte Eidissen i et intevju. Ja det var det også da mamma og venninner i 1976 startet opp en barnehage i et gammelt skolebygg i regi av den lokale Sanitetsforeningen de var medlemmer i på Smøla. Men der overtok kommunen etter noen år og ingen av den norske sanitetsforening sine medlemmer der i bygda så for seg å hente ut flere hundre millioner fra statskassen på å passe barn i hele landet.

Ellers er Læringsverkstedet en stor eier av barnehager i Norge 200 stk. Samt 70 barnehager og skoler i Sverige, Riga og Dubai.

Det er en forskjell på privat drift av barnehager som vi ser fra venninner som startet barnehage i kjellerstua og til dagens driftere, men det er det mange ikke har sett. Dette har utviklet seg gradvis og over tid. Noen misforstår også dette med private barnehager,sykehjem og institusjoner og tror de er helt fristilt og på siden av det etablerte norske velferdssystemet.

Nei, det finnes ingen som driver på de premissene i Norge der man ikke driver på anbud for den norske stat i en eller annen sammenheng. Det er ikke så underlig at dette skjer i stor skala om vi bare tenker oss om. Norsk velferdssystem er jo en åpen pengebinge sett fra utenlandske investorer og fond sin side og veldig interessante investeringsobjekt.

Svenske Wallenbergkonsernet (SAAB-Scania, ASEA, Skandia, Orkla industrier, Equinor, Norsk Hydro). Samt også blant enda mange andre, Aleris, som solgte alle sine omsorgstjenester til et annet Wallenbergkontrollert foretak i fjor. Ambea, tidligere kjent som Carema men som byttet navn for noen år siden på grunn av en lang rekke skandaler i svensk eldreomsorg som omfattet underbemanning, rutinesvikt, eldre uten tilsyn og rapporter om omsorgssvikt fra ansatte på grunn av innsparinger.

Blant annet var veiing av bleier en mye omtalt sak. I tillegg til avdekking av et hemmelig bonusprogram for ansatte. Det er som vi ser store internasjonale selskap som nå ser sin oppgave i å stelle mormor, passe påsan samt behandle diverse andre for både det ene og det andre. Rusomsorg og  barnevernstjenester i Norge er også ting som står på porteføljen hos private drivere.

Det er mye jeg kunne skrevet og tatt frem som eksempler etter mine flerårige «studier» innen temaet konkurranseutsatt velferd. Men kort oppsummert er det tre måter som går igjen for hvordan hente ut profitt på drift av velferd. Minimere antall ansatte. Ha så lave lønninger som mulig og det samme med pensjonsavtaler. I tillegg er det vanlig at drivere av spesielt barnehager har stråselskap som leier ut bygningsmasse og konsulenttjenester, vaktmestertjenester osv.

Dette gjør alt mer uoversiktlig og muliggjør å holde seg innenfor det regelverket som tross alt finnes. Det finnes og eksempler på drivere som har fått billige tomter fra kommunen og i ettertid har skilt ut tomteareal for bygging av boenheter som ble solgt på det åpne marked. Kreativiteten er stor. Noe som jo er bra, men er det så bra at det brukes for å tilrane seg verdier i den norske felleskassen?

Det er i den siste tiden kommet flere saker der kommuner krever tilbakebetalt penger de mener er gått urettmessig til profitt. Spesielt i barnehager. I tillegg er det mer alvorlig at det har vært saker hvor mangelfull drift har ført til rettssaker og opphør av kontrakter. Blant annet gikk min bostedskommune Klæbu kommune til sak mot Adecco etter rapporter fra ansatte om underbemanning, omsorgssvikt og andre brudd på forskriftsmessig drift av eldrehjem.

Kommunen vant rettssaken og Adecco måtte bryte kontrakten og tilbakebetale i underkant av 13 millioner kroner hvorpå kommunen overtok driften igjen direkte. Ved et enkelt søk på nettet kan alle finne en rekke artikler som omhandler temaet velferdsprofitt, da det i årevis er blitt omskrevet men som sagt er viet forholdsvis liten oppmerksomhet.

Nå sitter selv Jonas Gahr Støre og sier at det er forskjell på om et storkonsern kjøper opp en butikkjede for å hente ut fortjeneste mot som å kjøpe opp en rekke barnehager for å drive på anbud for den norske stat. Dette bringer meg tilbake til Oslo på nachspiel på midten av 2000-tallet. Hvor jeg da altså hadde en passiar med en dame som sa hun var medier i tre barnehager.

Mye jobb da sa jeg og tenkte hva er vitsen med å eie tre barnehager? Neida, svarte hun og om noen år så selger vi til et større selskap. Da blir du jo ansatt og ikke egen arbeidsgiver, svarte fremdeles like naive meg. Er det bedre? Hun så på meg og lo. Jeg jobber da ikke i barnehage! Jeg utstår ikke unger engang. Jeg jobber i bank!

En forhenværende «innsatt» i en ideelt drevet NKS barnehage på 1970-tallet hadde akkurat blitt introdusert for velferdsprofitt og lærekurven ble bratt men interessant! I dag finnes personer ansatt for å avdekke virkeligheten bak konkurranseutsatt velferd men det er småtterier i forhold til midler som brukes for å fronte bransjen.

Jeg oppfordrer alle til å innhente så mye kunnskap om dette som mulig. Har selv vært både på foredrag og lest bøker om temaet. Spørsmålet er ikke om de ansatte i de forskjellige institusjoner gjør en god jobb eller ei. Det er ikke de jeg retter noen som helst kritikk imot, men jeg mener som etterhvert mange andre at systemet er feil.

Jeg er for blandingsøkonomi men dette er sammenblandingsøkonomi. Jeg betaler min skatt med både glede og penger men jeg legger meg opp i hva den skal gå til. Et argument er at det blir da ikke billigere og drive direkte kommunalt og statlig.

Nei kanskje ikke i kroner og øre der og da, men når pengene går til høyere lønn, bedre pensjon og flere ansatte fremfor enorme uttak av profitt som havner i skatteparadis, gjør det at penger som går ut i fra vår felleskasse ikke forsvinner, men mye godt kommer inn igjen i form av skatt, avgifter og ikke minst økt kjøpekraft. Til de som går i den fella og avfeier dette med standardsvaret de som ikke orker sette seg inn i problematikken ofte bruker, kommunisme, kan jeg opplyse at for min del har jeg til dags dato aldri stemt på noe parti med rød logo. Blå, grønne og gul derimot har jeg vært innom.

Les også: Velferdsprofitørene • Aleris selges til Triton for 2,6 milliarder kroner  • Velferd uten profitt
Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Våre utvalgte