Lill-Kristin Fahle – forfatter bak bloggen «Blancha & Steingutt. Et skrått blikk på hverdagen fra The white Keep».

Out of the ashes of this tragedy, we shall rise to greet the dawning of a new era.

Scar

2019 spiller på siste vers og tradisjonens tro er det da tid for en aldri så liten gjennomgang av året som gikk.

Og det året, som årene før kan tilby gode, dårlige, morsomme og virkelig minneverdige øyeblikk. Men akkurat dette året var det som skal stå som det året jeg gjorde noe barna mine aldri, aldri kan tilgi meg.

Gammelt bilde, tatt før begrepsforvirring ble et tema og idyll preget heimen

Oh yes, the past can hurt. But from the way I see it, you can either run from it, or learn from it.”

-Rafiki

I løpet av deres henoldsvis 20 og 16-årige liv, har jeg dratt dem gjennom en hjerneblødning, skilsmisse og toppet det hele med å røske mine tre nydelige eiegode Frei-fødte barn til riktig side av Freikollen

Ja vi flyttet. Jeg solgte barndomshjemmet deres, tok de med meg inn til byen og benyttet meg samtidig av utstrakt barnearbeid i forbindelse med nevnte flytting.

You gotta put your past behind ya. Look kid, bad things happen, and you can’t do anything about it, right?

-Timon

Men nei, ingen av de ovennevnte triste hendelser overgikk det faktum at jeg ikke kjente til selve definisjonene av “en klassiker” .

I forbindelse med flytting fra enebolig til leilighet var det mye, som til tross for at jeg aldri har vært en syk samler, måtte selges, resirkuleres, gis bort eller kastes. Sircle of life satt ut i praksis.  Ungene mine er godt oppdratt og var langt over gjennomsnittet flink til å hjelpe til fra start til slutt. Jeg var for å si det mildt meget imponert over hvor flinke unger jeg har. Innsatsen dekker alt fra ansvar for egne arealer, pakking og bæring til IKEA tur, fortsatt med ansvar for egne arealer, pakking og bæring.

Ansvar ja, her nærmer vi oss kjernen. JEG fikk ansvar for familiens 20-år gamle video og DVD samling. De fleste hjem har vel nå i strømmetidens tidsalder hyller eller skuffer fulle av alt fra Teletubby.filmer til Indiana Jones og for ikke å glemme all Disney-imperialismen imellom.

Den beste barnefilmen gjennom alle tider er etter min mening “Nemo”. Ikke Disney men veldig høy gjenkjennelsesfaktor her med nevrotisk forelder som mener havet (verden) er livsfarlig og som en følge av det er en smule overbeskyttende, men som samtidig forserer alt av grenser og egen angst for å komme ungen sin til unnsetning da situasjonen krever det. Samt et personlig ønske om å kunne å være litt mer “Dory” og lære når slippe taket og tørre ta sjanser.

I det hele tatt er det blitt laget mye bra film for barn og ungdom. Disney har selvfølgelig satt spor men det har mange andre og. For ikke å glemme Istid og Madagaskar for å nevne et par. Virkelig underholdning man kunne, med stor glede se sammen med barna. Jeg synes jobben med å velge hva som skulle vær med oss down that memory line var vanskelig og uttrykte dette overfor ormeyngelet, pøsj sa de, ta vare på klassikerne bare var deres respons.

Javel, ta vare på klassikerne. Mamma-Lillemill-imbesill tenkte at dette skal gå greit nok. Jeg la møysommelig til side Dumbo, Snehvit, Pinnochio, Alice i eventyrland, Peter Pan osv osv. Mimret heftig mens jeg tenkte på den tiden Disney-produksjoner vant Oscar-priser i fleng og musikken var filharmoniske skatter som også vant priser og har blitt stående som klassikere i verdenshistorien siden. Jeg sorterte med kjærlighet og den dypeste respekt over å skulle bevare store deler av barn og ungdomsminnene deres.

Bad things happen, and you can’t do anything about them.

-Timon

April 2019. Ny tilværelse, nytt sted og tid for å pakke ut, rydde på plass og skape oss et nytt hjem. Mine tre musketerer og working class heroes bidro fortsatt med ubeskrivelig innsats. Så var det montering av ny stor flatskjerm og området rundt og diskusjoner over hva som skulle settes hvor.  Da kom  “skamma” mi for en dag, denne utilgivelige, mest idiotiske og ignorante handling jeg noen sinne har utført.

– Mamma ? seriøst, har du kasta Løvenes konge ?

Danger? Hah! I walk on the wild side. I laugh in the face of danger.”

– Simba

Nederlaget var komplett da det viste seg vi hadde litt ulike oppfatninger av begrepet klassiker, og deres sinne var velbegrunnet og det stakk dypt. Jeg argumenterte tappert men kunnskapsløst og måtte med bøyd hode, varmt av skam vedgå at deres definisjon  var mer i harmoni med Wikipedias enn min. 

Klassiker er et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi 
T.S. Elliot

og videre:

En klassiker kan først oppnås når en kultur er moden og når et språk og en litteratur har nådd modenhet, og et klassisk verk må være en moden ånds verk. 
Wikipedia

Hvem kan argumentere mot at “Løvenes konge” traff en moden kultur i en moden tid med the Millenium generation ? 

Ikke jeg.

Sune, Sigve og Alva. Mamma er lei seg, jeg tok feil. 

Hakuna matata 

Stay close, see you on the flip side