Per Helge Pedersen, fast skribent
I flere år har noen helseeksperter (les økonomer) forledet politikerne våre til å legge ned sykehus Norge rundt. De selverklærte ekspertene har ment at det ville gi så mye mer kvalitet i helse-Norge. De har hardnakket sagt at en sentralisert sykehusmodell også vil være billigere. Det er jeg sannelig veldig usikker på. Store sykehus har som regel blitt noen enorme pengesluk. Og mange stiller også spørsmål om kvalitet og effektivitet er blitt så mye bedre.
Koronaviruset – en ny Spanskesyke?
Vi står nå foran en ny alvorlig hendelse. Koronaviruset har allerede rammet hardt og brutalt i mange land. Nå synes myndighetene å våkne også i Norge. Men er vi rustet til å stå imot den store faren? Så langt har myndighetene bagatellisert problemene. Alle synes å ha glemt Spanskesykdommens herjinger som også rammet Norge for 100 år siden. Da døde folk i tusentall her i landet. Ja, i verden døde mer enn hundre millioner mennesker.
Men vi har også hatt pandemier i nyere tid som har avdekket betydelige svakheter i helse-Norge. Men har de ansvarlige politikerne tatt ansvar?
Beredskapslagrene er bygget ned
Nå kommer det frem at beredskapslagere både av medisiner og utstyr for bruk i en pandemi er bygget ned. Ja, vi har i flere år hatt mangel på de meste brukte medisiner i Norge.
I tidligere tider hadde norske myndigheter avtaler med norske produsenter av både medisiner og utstyr – avtaler som skulle sikre at vi var selvforsynte ved en krise. Men slike avtaler var jo i følge de selverklærte økonomiske geniene helt bortkastede. Nå var det mye billigere å satse på at alt at utstyr og medisiner kunne produseres i Kina – og dersom det oppsto et behov var det i følge de samme ekspertene billigere å ha dette på et rullende lager (bil, tog eller båt) eller i et fysisk lager i Norge.
Og lokalsykehus og lokale sykehussenger – hva skulle man bruke dem til? Bortkastede penger ifølge ekspertisen. Og politikerne bøyde seg i støvet for ekspertisens elendige råd.
Nå står vi i en situasjon hvor vi så sårt trenger det utstyr og de medisiner som vi skulle hatt i beredskap. Og vi går kanskje inn i en tid hvor mangelen på sykehussenger og på fagfolk blir prekær. Er det ikke snart på tide at politikerne – våre tillitsmenn – snart tar til vettet. Kan de ikke snart ta selvstendige standpunkter som tjener deres velgere.
Kristiansund sykehus må bestå!
På Nordmøre står vi midt oppe i en sykehuskamp. Den har vi kjempet i en årrekke. Kanskje kan den alvorlige hendelsen landet vårt nå er kommet opp i føre til at politikerne våre på Stortinget snart forstår at vi trenger alle de sykehusene vi har her i landet – og det gjelder selvsagt også Kristiansund sykehus som er Nordmøres viktigste hus.
