Har man bruk for havbruksteknologi dersom man ikke har noe havrom å forvalte?

Jeg undrer meg svært om hvilke nye opplysninger bystyret i Kristiansund har fått om disse planene og som innbyggerne fremdeles ikke får vite. En fremtidig base for bio-prospektering først om 10-20 år, tror jeg man bare kan glemme om dette skal realiseres.

De områder som man trenger ny teknologi på skulle man tro måtte være for en frisk havmodus som er stand til å produsere noe. Eller skal denne havbruksteknologien man snakker om fortsatt bare gjelde produksjon av olje og gass med et fremtidig tillegg om mineraluttak på havbunn? Dersom intensjonene er å støtte havbruksplan til regjeringen, må det være begrunnet i noe mer enn det bystyret har i sitt saksfremlegg.

Langs hele kysten har folk til alle tider hatt et genuint og intuitivt nært forhold til havet. Vi ser at folk på kysten har en dypere forståelse av at dette konseptet med hav, og at dette er et meget viktig element for deres eksistens her ute. I Vardø har initiativtagere nå innført opplæring i temaet «Havet» i all skoleopplæring. Dette gjøres fordi man ser hvor nødvendig og viktig det er når elevene skal inn og være de som forvalter i fremtiden. Da må man ha kunnskaper på et visst nivå for å kunne ivareta miljøet og ta vare på hele det naturlige samspill og biomangfoldet.

I Kristiansund har man store planer om å satse på havbruk og de kaller det havbruksteknologi. Men i sin iver etter å skape arbeidsplasser, står de i fare for å ødelegge sitt eget lokale havrom og havmiljø. Det er jo et stort paradoks i seg selv. Igjen, de som er ansvarlige ombudsmenn, de ser ikke ut til å forstå svært mye omkring det de forvalter. Kanskje er det ikke bærekraftige valg som er i ferd med å tas lenger.

Har dette noe med hvor dette skjer, eller ville den samme fremgangsmåten også blitt brukt i kommuner som Smøla eller Hitra? Kan det hende at det har noe med den grunnopplæring man har fått, eller hvor man bor og lever.

Planene for Bolgneset Utvikling angår oss alle og involverer mer naturmiljø enn man tydeligvis ønsker å ta hensyn til. I dag trumfer vår naturmangfoldlov alle andre lover og kommunale reguleringsvedtak. Da må også Kristiansund kommune begynne å forvalte i henhold til sitt ansvar og etter dette prinsipp.

Resipienten Bolgsvaet starter i Omsundet og strekker seg til Bremsnesfjorden. Det er den lokaliteten vi snakker om i Kristiansund, og som man nå skal gjøre en helhetlig forvaltning på. I dette området ligger naturreservatet Fugløya, sammen med et og stort viktig våtmarksområde, klassifisert som NLF -område, kalt Bolgleira.

I havområdet foran Bolghammeren, finnes et gammelt gytefelt for kysttorsk det er fisket på og ved Bolgneset finnes et gyteområde for en lokal sildebestand. Her er også viktige oppvekstmiljø for yngel og marint liv i grunt-arealene og tarebeltet ut mot Kobberholmene man nå skal legge steinmasser over. Det er dette bystyret nå har ansvaret for å forvalte.

Når man hørte debatten var man ikke i nærheten av å ta sitt forvaltningsansvar alvorlig. Hvem har lest FNs 18 bærekraftmål eller EUs vanndirektiv som er vi er underlagt og som også kommer til med viktige føringer og miljøhensyn. Slik forvaltning som vi i dag ser foregår i vårt bystyre, går absolutt ikke sammen med deres føringer som sier at dette er vårt felles matfat i fremtiden.

Mye av det jeg nevner har vært kjente problemstillinger, og opsjoner mellom partene som var med ved forhandlingene angående etablering av Vestbase- og Husøya industriparker, ser ut til å være glemt. Når man nå tar nye inngrep i den samme lokalitet, er det viktig å ha disse gjennomførte inngrepene nært i hukommelsen. Disse inngrepene virker ikke uavhengig av hverandre, men vil påvirke det samme store sammenhengende akvatiske økosystem ut til Bremsnesfjorden og nå spøker det.

På 80-tallet hadde man en overvåking av vannkvaliteten i Bolgsvaet, både kjemisk og biologisk omkring reservatet Fugløya. Det ble raskt påvist en nedsatt vannkvalitet pga. sterk forurensning fra industriaktiviteten ved Vestbase. Grunnen var utslipp fra industriaktiviteten og den store transportaktiviteten her med oppvirvling av sedimenter i svaet.

Etter flere års oppfølging av SFT, mistet man vannanalysene og kontrollen som stadig hadde vist mer og mer negativ trend angående livet i vannresipienten og biologisk produksjonsevne. Dette fikk så en negativ betydning for sjøfuglene i reservatet som ikke fant nok føde i nærheten til familien.

I etterkant av dette har man etablert Husøya Industripark hvor mer utslipp av forurenset prosessvann går til svaet. Her skjer det også utslipp fra produksjon av asfalt, dumping av stein i sjøen med store utslipp av støv, for eksempel i forbindelse med etablering av dypvannskai. Alt dette skjer i den vestlige delen av lokaliteten inn mot NLF-området Bolgleira, hvor også et stort uttak av stein har holdt på i ca. 10 år. Nå er det virkelig fare for dette viktige våtmarksområdet.

Utslipp av farlige stoffer til luft som kontinuerlig er påklaget og som rammer både bo- og oppvekstmiljø, har ikke kommunen gjort noe med i løpet av de siste 10 årene. Disse plagene med i tillegg støyproblematikken, rammer store bomiljø på sørsiden av byen men også naturmiljø slik det i dag forvaltes. Disse problemene er ikke blitt godt nok utredet selv om man har sendt mange bekymringsmeldinger til helse og miljøetaten i gjennom tiden.

I dag har man altså ingen oppfølging eller sjekk av miljøtilstanden i vannresipienten når en planlegger et nytt industriområde. Dette burde kommunen ha kartlagt og innhentet opplysninger om dersom man konsekvensutreder et nytt område. Det er nemlig ikke bare naturmangfold på land som skal omhandles i KU og i ROS-rapportene, men blant annet alle andre økosystemer også. Her skal en inn med nye risikovurderinger i det kommunale planarbeidet.

Den aktuelle lokaliteten er dermed mindre enn 50 % utredet, i henhold til for eksempel en helhetlig forvaltning som er så nødvendig. Kommuneloven og naturmangfoldloven krever det. I dag er det biologiske mangfoldet i vannresipienten i ferd med å dukke under. Det ser man på aktiviteten på overflaten der fugl ikke er tilstede.

Dette får dermed store konsekvenser for det totale naturmiljø. Alle økosystemene har sterke interaksjoner seg i mellom for at de skal fungere. Det gjelder her for eksempel den aktuelle marine bioproduksjon i svaet, som er en nødvendig forutsetning for fuglelivet i naturreservatet. Her vinker vi farvel til det og altså peker nese til at vi skulle ha tatt vare på og forvalte et viktig slik reservat på kysten for å lage en kontinuitet.

Det er dette man skulle ha tatt hensyn til og fått på plass i de nye planene før alt går skeis. Vi behøver ikke havteknologi dersom man ikke har noe hav som fungerer og som man skal forvalte og høste av. Hva skal da denne teknologien man snakker om benyttes til? Det er vel det aktuelle relevante spørsmål å stille.

Jeg påpeker igjen at reguleringsplan ser ut til å være ufullstendig utredet. En kan gjerne skylde på Multiconsult sitt arbeid, men her er mange bystyrerepresentanter med ansvar som både kan lese, har øyne og ører, og som burde ha fulgt med over tid på hva som skjer utenfor eget stuevindu. En ny videre raseringen i samme lokalitet, burde ha vært unngått. Alle ønsker arbeidsplasser, men ikke for enhver pris. Igjen koster det mer enn det smaker for oss i Kristiansund og fylkesadministrasjon er heller ikke denne gang til stede.

– Odd Klokset