Norge ruster seg til den aller siste innspurten i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Å tape blir et antiklimaks, fastslår forsker.
17. juni, altså om nøyaktig én uke, blir det klart om Norge får blir med i den celebre klubben rundt bordet i FNs sikkerhetsråd.
Fredag avslutter kronprins Haakon og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) en to år lang kampanje med å invitere alle FN-ambassadørene til en mottakelse. Den skjer virtuelt på Zoom – uten bobler og mingling.
Politikkens catwalk
I år konkurrerer Norge mot Irland og Canada om to plasser i Rådet, av forskere omtalt som selve catwalken i internasjonal politikk. Kampen har kostet drøyt 29 millioner kroner.
Med koronakrisen ble sluttspurten helt annerledes enn planlagt, forteller assisterende kampanjeleder Meena Syed på telefon fra New York.
– Vi måtte kaste om på planene. Men vi har fått gjort det viktigste, nemlig å vise fram hvem Norge er, sier hun.
Viktige temaer i den norske kampanjen har vært folkerett og fredsdiplomati, kvinners deltakelse, klima og sikkerhet.
Buttons og sjokolade
Norske politikere og diplomater har heller ikke ligget på latsiden. Både statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), FN-ambassadør Mona Juul og andre har hatt lange telefonsamtaler og virtuelle møter med statsledere og diplomater i andre land for å sikre støtte til Norge, opplyser Utenriksdepartementet.
I tillegg har nye brosjyrer og infomateriell blitt sendt ut, mens blidgjørende Freia hjertesjokolade har fått smelte på tungen til alle som betyr noe.
I tillegg er håndlagde buttons med stoffer og tapeter fra den opprinnelige salen til Sikkerhetsrådet, som FN fikk i gave av Norge i 1952, delt ut med rikelig hånd, forteller Syed, som medgir at magen er full av sommerfugler.
– Det er veldig spennende nå som valgdagen nærmer seg, sier hun.
– Tap er antiklimaks
Fire ganger tidligere har Norge kjempet om en plass i Sikkerhetsrådet. Fire ganger har kampen lyktes.
– Det vil være et stort antiklimaks å tape, slår seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt fast overfor NTB.
Siden de nordiske landene roterer, vil det være hele 20 år til neste gang Norge får muligheten.
Verken Norge, Irland eller Canada er soleklar favoritt. Men Irland trekkes ofte fram som den hardeste konkurrenten, både fordi landet ikke er medlem av Nato og ofte får støtte fra andre katolske land.
Slå begge veier
Canada kan på sin side ha støtt fra seg landene i Midtøsten gjennom sin proisraelske stemmegivning i FN. Det ukjærlige forholdet mellom statsminister Justin Trudeau og USAs president Donald Trump kan også påvirke utfallet.
– Det kan ha noe å si. USA er jo et veldig mektig land. Men hvis Trudeau står opp mot Trump nå, noe flere land kanskje heier på, kan det slå andre veien, sier Schia.
Enkelte har pekt på at Norge kan komme til å havne i skvis mellom USA og Kina, som begge er faste medlemmer i Rådet, og at det derfor ikke er i Norges interesse å bli medlem.
Feigt ikke å stille
– Det er en aktuell problemstilling. Vi kan bli tvunget til å ta stilling og måtte velge mellom egne interesser og verdier som menneskerettigheter, sier Schia.
Samtidig, er alternativet at vi ikke skal tørre å være der beslutningene tas fordi det er for vanskelig, spør han.
– For Norge er en stabil, multilateral verdensorden en grunnpilar. Det er Sikkerhetsrådets oppgave å ta vare på spørsmål rundt fred og sikkerhetspolitikk. Da blir det litt feigt ikke å stille opp og gå for en plass når det er vår tur, mener NUPI-forskeren.
(©NTB)
