Annonse
Annonse
Sjøaure i Litledalselva. Foto: Jan Drøpping
Sjøaure i Litledalselva. Foto: Jan Drøpping

Det står ikke bra til med sjøørretbestandene i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil samarbeide med lag og foreninger om en omfattende kartlegging av leveområdene til sjøørreten. Det skriver Møre og Romsdal fylkeskommune i et presseskriv i dag.

En rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fra 2019, viser at Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (nå Vestland), er de fylkene med dårligst tilstand for sjøørretbestanden. Bare 1 av 60 bestander i Møre og Romsdal ble vurdert å ha god tilstand. (se utdrag frå temarapport).

-Vi må ha større fokus på å ivareta sjøørretbestandene våre. Tilstanden krever at vi skaffer os' bedre kunnskap om leveområdene og påvirkninger, slik at vi kan sette inn nødvendige tiltak for å bedre forholdene for sjøørreten i vassdragene våre. Sjøørreten er en prioritert art som også er viktig for turisme, rekreasjon og fritid, sier rådgiver Arne Håkon Sandnes i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Sjøørreten bruker sidebekker og små vassdrag i større grad enn laksen. Over 200 vassdrag i fylket er registrert med sjøørretbestand. Men antallet potensielle sjøaurebekker er betydelig redusert. Bekkestenging, kanalisering, fjerning av kulper og kantvegetasjon og menneskeskapte vandringshindre er noe av det som skaper problem for sjøørreten.

- Sjøørreten har vært i tilbakegang i fylket i en lengre periode. Vi ser tendens til bedring i noen vassdrag de siste årene, men vi ønsker nå få detaljert kunnskap om hvordan det står til i alle sjøørretbekkene i fylket, sier fiskeforvalter Geir Moen, fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Storstilt kartleggingdugnad

Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal inviterer, i samarbeid med NJFF Møre og Romsdal, elveeierlag og foreninger til å delta i en stor dugnad for å kartfester leveområdene til sjøørreten i vassdragene.

- I et slikt prosjekt er lokal kunnskap avgjørende for å lykkes. Det er mange som sitter med historisk informasjon om sjøørretbekkene, vandringsstrekningene og hvordan elveløpet så ut før, sier Åse Fredly i NJFF Møre og Romsdal.

Feltarbeid og registrering

I feltarbeidet skal man registrere tilstanden for sjøørreten i vassdraget. Gyteforhold og oppvekstforhold, hindringer som gjør det vanskelig for ørreten å vandre oppover i vassdraget, manglende kantvegetasjon og andre påvirkninger skal kartfestes. Kartleggingen og registreringene vil brukes til å planlegge og gjennomføre andre tiltak for å bedre forholdene for sjøørreten.

Det er videreutviklet et kartleggingverktøy som skal brukes til registreringen. Verktøyet kan brukes både på mobil, nettbrett og PC. Resultatene blir lagt ut i en åpne kartdatabase på GisLink som kan brukes i forvaltning av sjøørretbekker og kommunal arealplanlegging.

Deltakere i prosjektet

Prosjektleder: Håkon Slutaas, Møre og Romsdal fylkeskommune

Prosjektdeltakere:

  • Pernille Eriksdatter Giske, Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Arne Håkon Sandnes. Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Even Tranmæl, Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Geir Moen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal
  • Åsa Fredly, Norsk jeger og fiskeforening Møre og Romsdal

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte