Norad-direktør Bård Vegar Solhjell frykter at rike land skal kutte bistand som følge av koronapandemien, noe som kan få dramatiske følger for verdens fattigste.
– Det trengs et krafttak for fattige land nå. Et krafttak for helse, vaksiner og økonomisk gjenoppbygging, mener Solhjell.
Han viser til at Storbritannia alt har kuttet bistandsbudsjettet med 20 prosent, og mener at EUs forslag til langtidsbudsjett heller ikke er oppløftende.
– Private investeringer går ned, og sentrale givere kutter i bistand, konstaterer Norad-sjefen, som er glad for at regjeringen har slått ring rundt norsk bistand og aktivt støtter arbeidet med å finne og distribuere en effektiv vaksine mot koronaviruset.
Norad-rapport
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) følger koronapandemien tett og i rapporten «Bistand i koronapandemiens kjølvann» vurderer deres fagfolk hvilke følger og utfordringer som kan ventes.
Blant bidragsyterne er fagdirektør Knut Thonstad som mener at pandemien vil framstå som et avgjørende vendepunkt når man i 2030 skal gjøre opp status for FNs bærekraftmål.
Måten verdenssamfunnet bistår fattige land på, både med å håndtere pandemien og i gjenoppbygging etterpå, blir en test «på solidarisk samarbeid og vår evne til å bruke den til en grønn omstilling», mener han.
Flere ekstremt fattige
I Afrika sør for Sahara er antallet ekstremt fattige mer enn doblet til over 400 millioner de siste 30 årene, og millioner av andre lever rett over fattigdomsgrensa.
89 prosent av alle sysselsatte er å finne i uformell sektor, og myndighetenes nedstenging for å bremse smittespredning har rammet svært hardt, konstaterer fagdirektør Lars Loe.
De langsiktige konsekvensene av pandemien er fortsatt uklare, men ifølge fattigdomsforskere vil et globalt inntektsfall på 5 prosent føre til 85 millioner flere ekstremt fattige.
Matmangel og vold
– Et inntektsfall på 20 prosent gir hele 420 millioner flere ekstremt fattige globalt og 120 millioner i Afrika sør for Sahara, påpeker Loe i rapporten.
– Hittil kan det se ut som at konsekvensene av smitteverntiltakene har ført til enda større utfordringer for de fattigste; økt ulikhet, økonomiske problemer, matmangel, avbrudd i skolegang, menneskerettighetsbrudd, mer vold mot kvinner og barn og økning tvangsekteskap, konstaterer underdirektør Lene Jeanette Lothei i Norads seksjon for global helse.
Korrupsjon
Erik Feiring, som er seniorrådgiver for skatt for utvikling i Norad, frykter at pandemien åpner for økt korrupsjon i mange land.
– Korrupsjon trives i kriser, slår han fast og trekker fram ett eksempel.
– Brasil kjøpte nylig 3.000 respiratorer uten anbudsrunde til 30 prosent høyere pris enn markedsprisen. Under halvparten av respiratorene ble levert, med fatale konsekvenser for behandling av koronapasienter, sier Feiring.
Klimautslipp
Fagdirektør Bente Herstad i Norads avdeling for energi, klima og miljø gleder seg over reduserte klimautslipp under pandemien, men tror ikke effekten blir varig,
– Nedstengning av samfunnet har ført til bråstopp i klimagassutslipp og luftforurensing. Det er bra for både helse og miljø – 8,8 millioner mennesker dør årlig av luftforurensning. Men utslippene vil sannsynligvis gå tilbake til samme nivå, om ikke høyere, når samfunnet gjenåpnes – slik det gjorde etter finanskrisen i 2008, advarer hun.
– Dagens historisk lave priser på fossile energikilder forventes å øke forbruket av fossil energi. Forbruket av trekull forventes også å øke, med påfølgende ødeleggelse av skog og natur, påpeker Herstad.
Hun viser til land som USA og Brasil har senket miljøkravene for å få fart på økonomien.
– Kortsiktige interesser vinner ofte over langsiktig forvaltning av naturressursene i økonomiske krisetider, konstaterer Herstad.
(©NTB)
