Sykehusene mangler en felles nasjonal plan for dem som får senskader etter korona. Lungekomplikasjoner og nevrologiske symptomer er blant alvorlige skader.
Overlege Jon Henrik Laake ved intensivavdelingen på Rikshospitalet er blant dem helsefagmiljøet som tidlig varslet og ba myndighetene få på plass nasjonale føringer for pasienter som skrives ut etter alvorlig covid-19.
– Personlig skulle jeg gjerne sett at Helsedirektoratet hadde en mer aktiv holdning til å utvikle evidensbaserte retningslinjer for slike forløp, sier han til NTB.
I dag er Helse sør-øst eneste helseregion med en plan for pasienter med slike senskader, et såkalt videre pasientforløp.
Senskadene etter covid-19 kan være alvorlige, også for unge. Foruten lunge- og nevrologiske problemer beskrives kognitive utfordringer, redusert fysisk yteevne og angst og depresjon.
Fast 3-månederskontroll
Sørøst i Norge blir pasientene sendt gjennom et sjekksystem for å finne riktige rehabiliteringsinstitusjoner og en tremånederskontroll som fanger opp senskader som er oversett tidligere.
– Erfaring og forskning viser at pasientene som blir dårligst og som må ha sykehusopphold, får stort behov for spesialisert rehabilitering og oppfølging i etterkant, heter det i en rapport som lagt fram av klinikksjef Gro Aasland ved Sykehuset i Vestfold. Hun er ansvarlig for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Høie vil ikke
SVs helsetalsperson Nicholas Wilkinson reagerer på at regjeringen ikke har satt i gang arbeidet med en felles nasjonal plan.
– Pasienter i hele landet trenger en plan for rehabilitering, sier han og peker på at mange av våre beste rehabiliteringsinstitusjoner som allerede før pandemien hadde lange ventekøer, trenger økte midler i denne spesielle situasjonen.
Helseminister Bent Høie lover imidlertid ikke mer og viser til midlene som helsevesenet fikk i vår. Når det gjelder kravet om en samlet nasjonal plan, viser han til allerede eksisterende planer fra Helse sør-øst og pågående forskning.
– Helsedirektoratet følger disse studiene tett for raskt å kunne justere eksisterende veileder utover det som finnes i dag, sier han.
Styret i Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering er bekymret for at det ikke er tatt høyde for alle covid-19-pasienter. De mener dagens nasjonale rehabiliteringstilbud er så redusert at det strider mot Helsedirektoratets egne anbefalinger.
Glemt gruppe
Der er også en voksende pasientgruppe som var koronasyke, men ikke innlagt på sykehus, som nå likevel varsler om senskader.
Totalt har 9.750 nordmenn hatt korona. I overkant av 1.000 har vært innlagt på sykehus, men de fleste var hjemme mens de var syke. Flere av dem forteller nå om mangel på hjelp.
37 år gamle Stephanie Mowinckel som jobber som danser og koreograf i Bergen, testet positivt 14. mars.
– Jeg kunne bli veldig redd om natten av følelsen av å ikke kunne puste, men jeg ville ikke belaste helsetjenesten da jeg verken er svak, har underliggende sykdommer eller er gammel, sier hun.
Dårligere oppfølging
Hun ser nå at oppfølgingen ville vært en helt annen om hun var blitt innlagt på sykehus.
Legen påla isolasjon i to måneder. Men 15. mai, da hun ikke lenger hadde symptomer, ville ikke legen sykmelde henne lenger, og hun måtte tilbake på jobb.
– I dag er jeg fortsatt veldig tungpustet og sliten om morgenen og om kvelden, sier hun og forteller at hun også sliter psykisk og opplever hverdagen som tung.
Hun har i tillegg andre skader som fortsatt plager henne. Etter å ha mistet smaks- og luktesansen i lang tid, har hun nå for eksempel fått tilbake en form for forvrengt luktesans, der flere typer matvarer lukter råttent.
(©NTB)
