Regjeringen har lovet å ta hverdagen tilbake neste år. Onsdag kommer budsjettet som skal vise hvordan.
I mai la finansminister Jan Tore Sanner (H) fram et historisk krisebudsjett med revidert nasjonalbudsjett. Denne uken legger regjeringen fram budsjettet som forhåpentligvis skal ta landet ut av krisen – forslaget til statsbudsjett for neste år.
– I perioden vi nå går inn i, er regjeringens mål at vi skal ta hverdagen tilbake. Regjeringen vil ta nye initiativ for å bringe Norge trygt ut av krisen, het det i regjeringens trontale fredag.
25 milliarder til koronatiltak
Så langt har regjeringen latt slippe ut lekkasjer fra budsjettet på over 63 milliarder kroner. Regjeringen vil blant annet bruke 25 milliarder kroner på ulike koronatiltak til neste år, men understreker at beløpet vil bli justert hvis det viser seg at det ikke holder. Så langt i år har regjeringen brukt 126,3 milliarder kroner på koronatiltak.
Blant de andre største lekkasjene er 32,1 milliarder kroner til jernbane og 2 milliarder kroner til regjeringens prestisjeprosjekt for karbonfangst- og lagring på Norcem i Breivik.
Flere permanente stillinger i politiet, billigere SFO for lavinntektsfamilier og mer til fritidskort for barn er også blant satsingene.
Forventer skattekutt
Hva som skjer med formuesskatten, er blant spenningspunktene i budsjettforslaget. Høyres landsmøte vedtok tidligere i høst å gå inn for å fjerne formuesskatten helt. Statsminister Erna Solberg (H) rykket imidlertid raskt ut og sa at det ikke kom til å skje før det finnes metoder som unngår å skape nye nullskattytere.
Hos NHO er forventningene store til at det kommer et betydelig kutt i formuesskatten på såkalt arbeidende kapital i statsbudsjettet.
– Når bedriftene skal komme seg gjennom krisen, trenger de pengene i bedriftene, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.
– Avgjørende år
Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik minner om at høyreregjeringen i løpet av sine sju år har kuttet 27 milliarder kroner til sammen i skatt.
– Dette har ikke skapt flere jobber, sier hun til NTB.
– Nå gjelder det å bruke pengene rett. Vi kommer til å følge med for å sikre at pengene brukes på arbeidsplasser og vanlige folk, ikke økte formuer og rikfolk når høyreregjeringen legger fram sitt budsjett, sier Tajik.
Frp vrir kniven
Med Fremskrittspartiet på utsiden får regjeringen i år en langt tøffere jobb med å få budsjettet gjennom Stortinget enn tidligere.
Flere av kravene partiet har satt for å støtte budsjettet, vrir om kniven der det smerter mest for KrF og Venstre, som kutt i bistandsbudsjettet og å sette antall kvoteflyktninger til Norge på et minimum.
I tillegg har Frp varslet motstand mot regjeringens viktigste klimaprosjekt, Norcem-prosjektet for karbonfangst- og lagring, fordi de mener skattebetalerne får en for stor del av regningen.
Både NHO og LO reagerer sterkt på at Frp ikke vil støtte forslaget til regjeringen.
– At norske industriarbeidsplasser nok en gang blir kasteball i et politisk spill i budsjettforhandlinger på borgerlig side, er direkte useriøst, uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mandag.
SV har oppfordret regjeringen til å løfte saken ut av budsjettforhandlingene for å finne et alternativ flertall på Stortinget utenom Frp.
Oljesmurt
I krisebudsjettet i mai foreslo regjeringen å bruke svimlende 420 milliarder kroner fra oljefondet. Det er 176 milliarder mer enn i det opprinnelige statsbudsjettet for 2020 og 174,4 milliarder kroner mer enn i fjor.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) har signalisert at han vil bruke det som er nødvendig også neste år, men har understreket at oljepengebruken skal trappes ned i takt med at veksten tar seg opp.
Det er spenning knyttet til regjeringens oppdaterte anslag for verdiskapning, arbeidsløshet, pris- og lønnsvekst til neste år, som legges fram samtidig som budsjettet. Oljepengebruken vil henge tett sammen med disse prognosene.
(©NTB)
