34.979 nordmenn fikk kreft i fjor. Aller mest kreft er det blant menn i Rogaland.

Det ble registrert nye tilfeller av kreft hos 18.706 menn og 16.273 kvinner i 2019. Det er Kreftregistret som henter inn tallene.

– Totalt sett er kreftforekomsten forholdsvis stabil, men med variasjoner for enkelte kreftformer, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret. Statistikken for 2019 er organisert etter de gamle fylkene.

Prostatakreft

Menn i Rogaland rammes oftest av kreft. De ligger særlig høyt for prostatakreft, men også høyt på andre kreftformer.

– Her er de klart høyest i hele landet. Tidligere lå fylket også høyt på dødelighet som følge av prostatakreft, men har i løpet av de siste årene nærmet seg dødeligheten i resten av landet, sier Ursin.

Tidligere har det vært befolkningen i Østfold som har høyest forekomster av kreft. Minst kreft er det i Oppland og Finnmark, til tross for at menn i Finnmark har den høyeste raten for lungekreft.

De gode nyhetene er at det blant menn er en tydelig nedgang for prostatakreft og lungekreft. Det også tilbakegang for tarmkreft, og endetarmskreft.

Men Kreftregisteret-direktøren er likevel forsiktig med å konstatere at nedgangen virkelig er så tydelig. Korona-situasjonen spiller inn på arbeidet med registreringen av krefttallene for 2019. På grunn av pandemien har helsemyndigheten prioritert registreringen av dødsårsaker for 2020. Omkring 250 krefttilfeller for 2019 er trolig fortsatt ikke registrert, og det totale antallet vil ende på drøyt 35.000.

Kvinner med lungekreft

For kvinner er det en økning i lungekreft, mens det er en like klar nedgang blant menn i den samme femårsperioden.

– Vi ser fremdeles en økning hos kvinner over 70 år. Vi vil så gjerne at utviklingen for kvinner skal snu. Hos menn har forekomsten flatet ut gjennom flere år og begynt å gå nedover, sier Ursin.

Brystkreft hos kvinner er også på vei oppover. I 2019 ble det registrert 3.726 nye tilfeller. Kreftregistret mener årsaken er sammensatt.

– Mer presis diagnostikk kan være én årsak, sier hun.

Trolig fortsetter også kvinner over 70 år med privat mammografi, selv om de ikke lenger er med i det offentlige mammografiprogrammet. Dette er de store etterkrigskullene som har nådd brystkreft-alderen.

I tillegg spiller livsstilsfaktorer inn, som alkohol, overvekt og bruk av hormoner etter overgangsalderen.

Geografiske forskjeller

Størst geografiske forskjeller er det for føflekk-kreft, eller melanom. Høyst forekomst er det for områdene rundt Oslofjorden, men det er også ganske høyt i Trøndelag. I Finnmark er det færrest som får føflekkreft.

Statistikken viser dessuten at flest får tarmkreft i fylkene vest i landet. Dette er en tendens som har vist seg over noen år, ifølge registret.

(©NTB)