Annonse
Annonse
Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) og Birkenesobservatoriet ble det målt høyere konsentrasjoner av CO2 og metan enn året før. Foto: Ove Hermansen/Nilu
Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) og Birkenesobservatoriet ble det målt høyere konsentrasjoner av CO2 og metan enn året før. Foto: Ove Hermansen/Nilu

Karbondioksid (CO2) og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet.

Det melder Mljødirektoratet / Norsk klimaovervåkning i en pressemelding i dag i forbindelse med at den nye årsrapporten fra Miljødirektoratets overvåkningsprogram for konsentrasjon av klimagasser og partikler i atmosfæren nettopp er publisert.

– Å se tempoet for hvordan konsentrasjonen av disse gassene øker i atmosfæren er skremmende lesning. Derfor er det desto viktigere at vi kutter utslippene i Norge og globalt, for å få ned konsentrasjonen så raskt som mulig slik at vi når målene i Parisavtalen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Les rapporten her

NILU – Norsk institutt for luftforskning måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, på Zeppelin-stasjonen på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Aust-Agder.

Målingene er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Nye CO2-rekorder hvert år siden 2001

– Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra Nilu. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen i atmosfæren fortsette å øke.

Cathrine Lund Myhre leder programmet «Overvåkning av klimagasser og partikler på Svalbard og Birkenes» på vegne av Miljødirektoratet.

Observasjonene fra 2019 viser at årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i fjor var på hele 411,9 ppm (parts per million, milliondeler) på Zeppelin på Svalbard, og det er 2,6 ppm høyere enn året før. På Birkenes i Agder er konsentrasjonen 416,1 ppm som er 0,9 høyere enn året før.

Om måleenheter for klimagasser

CO2 måles i ppm eller parts per million. Det vil si at når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppm, er det 400 CO2-molekyler for hver million luftmolekyler.

Tilsvarende måles metan i ppb eller parts per billion, altså en milliarddel. Når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppb, er det 400 metan-molekyler for hver milliard luftmolekyler.

Se mer om klimagasser på Miljøstatus:  https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/klimagasser/

For høy CO2-konsentrasjon for å nå målet i Parisavtalen

Et viktig mål i Parisavtalen er at den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader, helst under 1,5 grader. Dersom verden skal holde seg under 2-gradersgrensen, må CO2-konsentrasjonen stabilisere seg på et nivå under 400 ppm over tid. Skal vi nå målet i Parisavtalen må altså konsentrasjonen i atmosfæren ikke øke og helst gå ned.   

I 2015 bikket det globale årsgjennomsnittet over grensen på 400 ppm, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Og målingene i atmosfæren over Norge viser dessverre en ytterligere økning år for år, av både CO2 og metangass. 

Metan med høyeste årlig økning siden 2001

Konsentrasjonen av metan har også økt de siste årene. Metan er en klimagass som er 30 ganger så sterk som CO2, men med kortere levetid.  

Se mer om kortlevde klimadrivere på Miljøstatus:  https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/kortlevde-klimadrivere/

De årlige middelverdiene på metan ble målt til 1961,2 ppb (parts per billion, milliarddeler) på Birkenes og 1952,9 ppb på Zeppelin. I forhold til 2018-nivået representerer dette en økning på Zeppelin på 14,3 ppb, den høyeste årlige økningen noen gang registrert. Også på Birkenes var økningen betydelig, med 8,2 ppb.

Usikkerhet rundt metankilder

– Økningen av metankonsentrasjonen er fortsatt et lite mysterium for klimaforskerne. Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om det skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som slipper ut mer metan til atmosfæren, sier Cathrine Lund Myhre.

Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.

Selvforsterkende effekt av metan som frigis

De naturlige metanutslippene utgjør anslagsvis 40 prosent av de årlige metanutslippene.

– Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som våtmarker og permafrost i taiga og tundra. Hvis metanen frigis fra disse kildene vil det være vanskelig for oss å stoppe det, og det vil kunne ha en selvforsterkende effekt ved å bidra til ytterligere klimaendringer, sier Cathrine Lund Myhre.

Varmere hav kan også føre til at metanhydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen, løser seg opp og frigir metan til havet og muligens også videre til atmosfæren.

Når metanutslippene øker så mye som de gjør må CO2-utslippene reduseres mer enn først antatt, for å nå målet i Parisavtalen.

Hva betyr dette for deg og meg?

– Man kan sammenligne laget av klimagasser i atmosfæren rundt jorda som en dyne som holder oss varme her nede. Denne dyna sørger for at ikke all varmen fra jord- og havoverflaten sendes ut igjen i rommet, men at noe blir igjen her og lager et behagelig og levelig klima på jorda, forklarer Ellen Hambro, miljødirektør. – Men når konsentrasjonen av klimagasser øker, tetner dette laget til, og mindre varme slipper ut. Da blir dyna rundt oss stadig tykkere, og temperaturen øker. Det er dette som kalles drivhuseffekten.

Se mer om drivhuseffekten på Miljøstatus her:  https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/drivhuseffekten/

Når temperaturen på jorda stiger vil det få en rekke konsekvenser. Blant annet økt risiko for flom og ekstremnedbør med påfølgende skader på hus og andre infrastrukturer, stigende havnivå, tørke og endrede livsvilkår for både mennesker og dyr. Det er antagelig også effekter som fortsatt er ukjente, og kan overraske.

– Vi må kutte utslipp for å begrense klimaendringene, og samtidig må vi tilpasse oss lokalt, for å kunne håndtere de utfordringene klimaendringene medfører, sier Ellen Hambro.

Global klimagassrapport fra WMO

Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) publiserer også snart sin klimagassrapport for året 2019. Den er basert på årlige gjennomsnittsverdier fra målinger foretatt over hele verden, der de norske stasjonene på Svalbard og i Agder inngår.

458d86ee faab 4ad7 a21a 45dbd70a6f6d Årlig middelverdi for karbondioksid (CO2) på Zeppelin (orange stolper) og Birkenes (grønne), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO (svarte stolper). Graf: Nilu

1a1f244e a450 4fc7 85e1 a1f932512fd7Årlig middelverdi for metan (CH4) på Zeppelin (orange stolper) og Birkenes (grønne), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO (svarte stolper). Graf: Nilu

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte