Verdens ledere må erklære krisetilstand for å redde klimaet, sa FNs generalsekretær da toppledere gjorde opp dyster status fem år etter Parisavtalen.

Verdens største utslippsnasjon Kina presenterte et begrenset sett med nye ambisjoner innenfor grønn energi på lørdagens digitale klimatoppmøte. Over 70 stats- og regjeringssjefer talte, blant dem Erna Solberg.

Donald Trump, som har meldt USA ut av Parisavtalen, var ikke til stede. Men Joe Biden har lovet å slutte USA til avtalen 20. januar og arrangere sitt eget klimatoppmøte i løpet av sine første 100 dager som president. Det er «ingen tid å miste», sa Biden i en uttalelse før toppmøtet.

– Velkommen tilbake, velkommen hjem! sa Frankrikes president Emmanuel Macron på engelsk i sin tale til Climate Ambition Summit, som FN arrangerte sammen med Frankrike og Storbritannia.

«Dramatisk krise»

Blant landene som ikke ble invitert til å tale, var Brasil og Australia, som begge beskyldes for å ignorere klimakrisen.

– Hvis vi ikke endrer kurs, kan vi være på vei mot en katastrofal temperaturstigning på over 3 grader i dette århundret, sa FN-sjef António Guterres og spurte om noen fortsatt kan benekte at vi står overfor en dramatisk krise.

Dagens klimaforpliktelser er langt fra er nok til å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader.

– Det er derfor at jeg i dag ber alle ledere over hele verden om å erklære klimakrise i sine land inntil karbonnøytralitet er oppnådd, sa Guterres da han åpnet toppmøtet.

Langt verre enn pandemi

Storbritannias statsminister Boris Johnson sa at vi må beskytte vår planet mot en utfordring som er langt mer ødeleggende enn koronapandemien. Og det er ikke fordi briter er «treklemmende, mungbønnespisende økofriker» at de innfører klimatiltak, påpekte han.

– Vi gjør det fordi vi vet at vitenskapelige fremskritt vil la oss, som en samlet menneskehet, redde vår planet og skape millioner av høykvalifiserte jobber mens vi reiser oss etter covid, sa Johnson, som har varslet en «grønn industriell revolusjon» som han håper skal skape 250.000 nye jobber.

Før toppmøtet lovet Johnson at Storbritannia skal slutte med all direkte støtte til alle utenlandske olje-, gass- og kullprosjekter.

Kina sikter mot toppen

Israel og Pakistan lovet å fase ut kullkraftverk. India skrøt av egen innsats, men det var lite nytt å spore i form av handling fra landet som herjes av stadig mer uberegnelig vær og luftforurensing.

President Xi Jinping sa at Kina vil jobbe med å redusere intensiteten i sine utslipp med 65 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå.

– Målet er å nå toppen i karbonutslipp før 2030, sa Xi og gjentok et løfte fra september da verdens nest største økonomi la fram planer om netto nullutslipp innen 2060.

Håp i gjenreising

Guterres mener pandemien gir oss en sjelden mulighet til en grønn gjenreising av samfunn og økonomier.

Men han er ikke fornøyd med de offentlige støtteordningene så langt i pandemien.

– Hittil bruker G20-landene 50 prosent mer på stimulerings- og redningspakker til sektorer knyttet til produksjon og forbruk av fossilt brensel, enn på lavkarbonenergi, sier Guterres.

Det er uakseptabelt, mener generalsekretæren, som viser til at trillionene som trengs til korona-oppbygging, er penger som vi låner fra fremtidige generasjoner.

Han erklærte at FNs sentrale mål for 2021, derfor er å bygge en reell global koalisjon for karbonnøytralitet innen 2050.

For at det skal kunne skje, fremholdt Guterres, trenger vi meningsfulle utslippskutt nå for å redusere de globale utslippene med 45 prosent innen 2030 – sammenlignet med 2010-nivå.

– Felles vei

– Parisavtalen viser vår felles vei. Å redusere utslipp sammen. Å bygge motstandsdyktige og robuste samfunn og mobilisere økonomi og støtte. Mens covid-19 krever oppmerksomheten i år, har ikke løftene fra Paris endret seg, sa Solberg.

Over 110 land har lovet å bli karbonnøytrale innen 2050, ifølge FN. Blant dem er EU, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Norge. Også Biden gjentok et slikt løfte lørdag.

Et mål om karbonnøytralitet eller netto nullutslipp betyr i praksis en kombinasjon av å kutte utslipp og å oppveie effekten av alle utslipp som gjenstår. Effekten av gjenstående utslipp kan oppveies ved å suge CO2 ut av lufta, for eksempel ved å plante store mengder trær eller utvikle ny teknologi.

(©NTB)