I dag ble vi minnet på hvorfor. Bygget på bildet over, som opprinnelig ble bygget som Smøla sjukeheim, er i dag eldrepensjonat. Det ble ble realisert gjennom innsats fra sanitetskvinnene på Smøla i sin tid. I kjelleren var det fødestue til utpå 80 tallet.
At det grunnet bedre kommunikasjon og beredskap ble Kristiansund og fødeavdelingen der som ble smølværingens nye fødested, var nok ikke negativt.
I dag forsvant fødeavdelingen for Nordmøre og Smøla i Kristiansund og reisetid ble satt tilbake til den tiden man så behov for fødestue på Smøla siden reisevei til Kristiansund var så lang. Det er litt av et paradoks.
Bilde nummer to ble til på sparket i dag morges da jeg etter ordre fra min mor, som forøvrig satte meg til verden ved Sanitetsklinikken i Stavanger en januardag i det hersens år 1971, ba meg dra innom lokalbutikken med flere fastelavensris. Disse risene er årlig tradisjon og nesten like obligatorisk som juletreet er i mange hjem.
På vei ut kommer naboen tilfeldigvis forbi på vei til jobb. Hun er ingen ringere enn Annie Barø og driver av Annies gjestekro på Dyrnes og innehar et av de største hjertene i Norge. Da tenker jeg ikke på det som sykdom men av godhet. Blant annet kjent for sine gratis julaftenarrangement i over 20 år for folk som vil komme innom den kvelden. Annie er såklart også med i den lokale Sanitetsforeningen.
Det er totalt fire NKS foreninger på Smøla. Hun mer eller mindre kommanderte på sin kjente, kjære måte den sanitetsklinikkfødte til å hente flere ris så hun kunne selge på gjestekroa. I frykt for å få ris om ikke, adlød jeg tvert
Man motsier nemlig ikke sanitetskvinner.
Som også barnehagebarn i Sanitetsbarnehage har jeg lært meg hvem man bare blindt skal adlyde og ikke. Saniteten er blant de. Derfor er jeg støttemedlem også. Jeg vet det ikke er bortkastet. NKS fyller i år 125 år.
Det er ikke få helsetilbud disse kvinnene over det ganske land har fått i stand opp igjennom tiden. De fleste av oss aner nok ikke omfanget. Det er trist vet jeg mange av dagens sanitetskvinner synes om det som nå skjer over hele landet.
Bunadsgeriljaen sin leder, Anja Cecilie Solvik er også smølværing og en moderne utgave av disse bestemte målrettede kvinnene som i 125 år over hele Norge har stått på for å bedre sine medsøstre, barna, seg selv og også mennenes sine helsetilbud. Skulle ønske at alle i styre og stell kunne ta til seg litt lærdom fra disse og andre organisasjoner sitt konstante arbeid for å bedre Norges helsevesen. Det har jo de seneste tiår heldigvis vært det offentlige som har sørget for dette i Norge men nå mumles det om at "vi" sanitetskvinner igjen må ta oppgaven.
Dessverre er det nok en annen type private krefter som vil komme til å ta oppgavene om det skal skje.
Kondolerer til fødeavdelingen ved Kristiansund og alle andre tilbud landet rundt som raderes vekk. Men vi gir oss ikke! Sanitetskvinner og tidligere "fanger" ved sanitetsbarnehager og alle andre i norges land som ser galskapen og vil kjempe for et rettferdig, effektivt, trygt og godt helsetilbud i hele landet 
