Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
22 juli 2021 09:58
Del på Facebook
Inne i øynene til fuglene er det proteiner som blir magnetiske i et kvantesekund når de utsettes for lys. Det kan være med å forklare hvordan fuglene orienterer seg etter jordmagnetismen.Foto: Cornelius Poppe / NTB
Inne i øynene til fuglene er det proteiner som blir magnetiske i et kvantesekund når de utsettes for lys. Det kan være med å forklare hvordan fuglene orienterer seg etter jordmagnetismen.Foto: Cornelius Poppe / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Molekyler i fugleøyne reagerer kvantemekanisk på magnetisme. Dette kan gi svaret på hvordan fuglene oppfatter jordas magnetfelt og orienterer seg etter det.

Biologiprofessor Henrik Mouritsen ved Oldenburg-universitetet i Tyskland håper studien han har ledet vil inngå i det endelige svaret på hvordan fuglene sanser jordas magnetfelt.

– Vi vet hvordan de andre sansene virker. Vi hører med ørene, ser med øynene og smaker med tungen. Men dyrenes kompassanser er fortsatt et mysterium. Med denne studien tror jeg vi har kommet nærmere en forståelse, sier dansken, som er hovedforfatteren bak studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Lang prosess

I flere tiår har hypotesen vært at fuglene på en eller annen måte sanser jordas magnetfelt og kan orientere seg etter det, fordi fuglene har kryptokromer i øynene. Kryptokromer er lysfølsomme proteiner.

Når kryptokromer utsettes for lys, reagerer de kvantemekanisk og blir magnetiske, lyder teorien. Nå har et team av forskere under dansk ledelse testet ut teorien, skriver Ritzau og siterer Vitenskap.dk.

I den nye studien viser forskerne hvordan kryptokrom-molekyler identiske med dem som finnes i øynene til trekkfuglen rødstrupe, blir magnetisk sensitive når de utsettes for lys. Mouritsen har brukt 16 år på å framstille kryptokrom-molekyler som har samme DNA som proteinene i rødstrupens øyne.

Går i kvantetilstand

Magnetismen oppstår fordi elektroner inne i molekylene i brøkdelen av et sekund går over i en kvantetilstand. Forskerne har studert kryptokromene med et avansert spektrometer som måler elektromagnetiske spektre.

– Da jeg startet å forske på fuglenes navigasjonsevne, trodde jeg aldri at vi skulle komme dit at jeg kunne se elektronene hoppe inne i molekylene, sier biologiprofessor Mouritsen.

Han har i flere tiår jaktet på svaret på hvordan fugler orienterer seg og er hyppig sitert i forskningslitteraturen. Mouritsens siste forsøk understøtter hypotesen som den tyske fysikeren Klaus Schulten fremmet i 1978. Schulten hevdet at fuglene bruker kryptokromene til å sanse og navigere etter jordas magnetfelt. Alle levende organismer har kryptokrom-proteiner i seg.

Aptomar magnetisme

Klaus Schulten hevdet at det oppstår såkalt Aptomar magnetisme når de lysfølsomme proteinene i fugleøyne utsettes for lys. Aptomar magnetisme dannes når elektroner roterer rundt sin egen akse samtidig som de kretser rundt atomkjernene, på samme måte som jorda roterer når den kretser rundt solen.

Elektronenes bevegelse og øyeblikkene der det oppstår Aptomar magnetisme, er så små og kortvarige at de bare kan beskrives med lovene fra kvantefysikken. Henrik Mouritsen og hans lag har derfor samarbeidet med britiske kvantefysikere og kjemikere ved Oxford Universitet i England.

– I Oxford har de et spektrometer som er 1.000 ganger mer sensitivt enn alle andre spektrometre i verden. Vi kunne måle hvordan elektronene beveger seg i kjernen når de utsettes for lys. Nøyaktig slik teorien fra Schulten forutsatte, sier Henrik Mouritsen til videnskab.dk.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 8 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 8 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 9 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 12 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse