Borettslag og sameier kommer til å få strømhjelp, lover Arbeiderpartiet. Men spørsmålet er uavklart i ordningen som nå legges fram for Stortinget.

Terje Lien Aasland (Ap), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, er krystallklar på at borettslag og sameier skal inn i regjeringens strømordning.

– De har avklart at de vil sørge for at de blir med i ordningen, sier han til NTB.

Ifølge Aasland er prinsippet enkelt:

– Alle husholdninger skal få støtte. Det er en ekstrem situasjon – høye strømpriser. Mange sliter økonomisk. Vi skal hjelpe dem. Det er budskapet fra regjeringspartiene.

Strømproposisjonen ble varslet lørdag og legges fram for Stortinget torsdag.

Proposisjon uten endelig svar

Men i selve lovproposisjonen får ikke borettslagene noe endelig svar:

For at ordningen skal kunne omfatte husholdningsforbruk fra felles målepunkt i sameier, borettslag og aksjeleilighet, «er det behov for mer tid til å finne løsninger for hvordan slikt forbruk kan skilles ut, uten at næringsforbruk mottar støtte», forklarer regjeringen i proposisjonen.

Dette forutsetter ifølge regjeringen «at det er praktisk mulig å skille ut husholdningsforbruket, samt at stønad som gis, ligger innenfor ordningens formål».

Bakteppet er at borettslag og sameier er registrert som næringskunder. De har dermed risikert å falle utenfor regjeringens krisepakke, ettersom denne er rettet mot husholdninger.

Omfatter rundt én million

Rundt én million nordmenn bor i dag i borettslag eller sameier, opplyste administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelag (NBBL) til NTB tidligere i uka.

Han reagerer slik på forsikringene fra Aasland:

– Det høres veldig bra ut, og vi ser fram til å få presentert denne løsningen, sier Folke Fredriksen.

– Det er viktig at det nå kommer en betryggende beskjed fra regjeringen for borettslag og sameier, og at de også blir del av kompensasjonsordningen, sier han.

Forhandlinger i Stortinget

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken har denne uka vært i forhandlinger med regjeringspartiene om strømpakken. Han legger stor vekt på spørsmålet om borettslag og sameier med felles strømmåler.

– Det å inkludere de som bor i borettslag og sameier, er en veldig viktig sak for SV, sier han.

Da forhandlingene fortsatte torsdag ettermiddag, ble det også diskusjon om hvordan hjelpetiltakene kan målrettes mer inn mot de med dårligst økonomi.

– Vårt mål er å få på plass en bedre støtte til de som trenger det mest, sier Haltbrekken.

Etter det NTB forstår, kan dette for eksempel skje gjennom å øke støtten enda mer til de som mottar sosialhjelp eller bostøtte. Disse gruppene har allerede fått økt støtte tidligere i høst.

Uenighet om framdrift

Et annet konfliktspørsmål er hvor raskt saken skal behandles i Stortinget.

Siden ordningen legges fram i form av et lovforslag, må saken behandles to ganger i Stortinget med minst tre dagers mellomrom. De to regjeringspartiene ønsker at forslaget skal behandles ferdig før jul, noe som i praksis betyr at vedtaket må gjøres første gang senest lørdag og andre gang senest tirsdag.

– Det er for at nettselskapene som skal administrere denne ordningen, skal kunne være helt trygge på at denne ordningen virker fra 1. januar, sier Aasland til NTB.

– Vi er opptatt av å få på plass en solid ordning før jula ringes inn, slik at folk har trygghet for at strømregningen ikke blir uoverkommelig på nyåret, istemmer Ole André Myhrvold fra Senterpartiet.

SV ser mot romjula

SV har på sin side åpnet for å holde et ekstraordinært stortingsmøte i romjula for å få annengangsbehandlet proposisjonen.

– Vi er klar til å bli raskt ferdig, understreker Haltbrekken.

Men dette er helt avhengig av at SV får gjennomslag, advarer han – og gjør det klart at dette er viktigere enn juleferie.

– Vi ofrer gladelig juleferien for å sørge for bedre støtte til de som trenger det mest.

(©NTB)