Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
01 januar 2022 13:37
Del på Facebook
Hver fjerde nordmann ser mørke skyer i horisonten idet vi går inn er høyst usikkert økonomisk nytt år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Hver fjerde nordmann ser mørke skyer i horisonten idet vi går inn er høyst usikkert økonomisk nytt år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Folks tro på egen økonomi har ikke vært svakere på ti år. En av fire venter magrere tider i år. Utsiktene er blitt dystrere, ifølge SSB.

– I sum ser folk en del mørkere på utsiktene for egen økonomi enn de gjorde for ett år siden. Det har sammenheng med at vi ennå ikke ser noen ende på pandemien med den usikkerheten om jobb og inntekt som følger med, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.

  • 26 prosent av deltakerne i forventningsundersøkelsen som Respons Analyse har gjort for banken, svarer at husstandens økonomi blir litt dårligere eller mye dårligere i år.
  • 22 prosent svarer det motsatte – at de tror at husstanden får bedre økonomi.
  • 49 prosent av deltakerne tror på uendret økonomi i år.

Siden målingene startet i 2011, har det aldri vært en så høy andel som tror at deres husholdningsøkonomi blir dårligere det neste året. Det er dessuten første gang siden 2015 at flere tror på en dårligere økonomi enn på en bedring.

Utsiktene er blitt mørkere

Strømprisene er rekordhøye, drivstoffprisene er høye, rentene er på vei opp og den generelle prisstigningen er høy. Samtidig innføres nye innstramminger som reduserer den økonomiske aktiviteten, fører til permitteringer og økende usikkerhet.

– Det blir mye på en gang, og mange kommer opplagt til å slite med å få hverdagsøkonomien til å gå rundt gjennom vinteren, sier Gundersen.

Og forbrukerne har god grunn til å se mørkere på den nære framtiden, ifølge forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB). Også i det større økonomiske perspektivet er utsiktene blitt dystrere i løpet av to-tre desemberuker – i den grad at byråets konjunkturanslag fra starten av desember må nedjusteres og revideres.

Hovedforklaringen heter omikron, med tilhørende tilstramming i smittevernet og delvis nedstenging i servicenæringen.

– Vi la til grunn at det daværende smittevernregimet skulle klare å kontrollere smittespredningen og holde hjulene i økonomien i gang. Siden er det innført mye kraftigere tiltak – og det endrer på forutsetningene, sier von Brasch.

Trues på to fronter

I en beregning av et alternativt scenario – der byrået ser på hva som skjer hvis vi blir tvungent til en ny nedstenging lik den vi så sist vinter – blir økonomien rammet på to fronter:

  • Husholdningenes forbruk, og da spesielt tjenestekonsumet, dempes.
  • Handelspartnernes etterspørsel etter norske eksportvarer blir redusert og bidrar ytterligere til å svekke aktiviteten i norsk økonomi.

– Vi er ikke helt der ennå, men et sted mellom det opprinnelige hovedbildet og dette alternative scenarioet, sier von Brasch.

Det er likevel fortsatt grunn til å vente seg noe mer å rutte med når lønnsoppgjørene er unnagjort i år – selv med høyere rentenivå og strømpriser godt over gjennomsnittet. SSB venter en lønnsvekst på 3,3 prosent, noe som ifølge von Brasch tilsier en reallønnsvekst på rundt 0,7 prosentpoeng.

– Strømprisene vil falle utover året og bringe inflasjonen ned, sier han.

Venter forbruksvekst

Mye er veldig usikkert rundt omikrons utvikling og effekt på økonomien, og selv sentralbanksjef Øystein Olsen måtte ta forbehold rundt forutsetningene for prognosene i fjorårets siste Pengepolitisk rapport. Men går det sånn banken venter, vil lønnsveksten ligge på 3,2 prosent, omtrent på nivå med SSBs anslag. Det samme gjelder prisveksten, som sentralbanken tror vil ligge på 2,7 prosent.

Styringsrenta skal settes opp tre ganger i år, og drar med seg boliglånsrenta opp til rundt 2,5 prosent ved utgangen av året. Boligprisveksten skal på sin side falle til 4 prosent, tror SSB og Eiendom Norge.

Sentralbanken anslår en boligprisvekst på 2,8 prosent i år.

Oppbremsingen som følge av den siste smittespredningen er kun midlertidig, tror Norges Banks rentekomité, som venter at aktiviteten tar seg opp igjen nå på nyåret.

– Når smitten avtar, vil konsumet stige og drive mye av den økonomiske oppgangen videre, sa direktør Ole Christian Bech-Moen for avdeling for pengepolitikk da han redegjorde for hovedtrekkene i Pengepolitisk rapport.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse