Den gjennomsnittlige månedslønnen her i landet økte med 4,2 prosent fra 2020 til 2021. Oppgangen er høy og skyldes i stor grad forsinkede lønnsoppgjør.
Økningen er nesten en dobling av veksten i 2020, da den var på 2,2 prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
Lønnsveksten var også høyere enn i 2019, da den var den høyeste på mange år.
Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var i november 2021 på 50.790 kroner. Økningen fra november året før var på om lag 2.000 kroner.
To årsaker
Seniorrådgiver Håkon Grini i SSB påpeker at det er to viktige forklaringer på lønnsveksten det siste året. For det første var det rekordmange ledige stillinger høsten 2021, noe som kan ha gitt arbeidsgivere insentiver til å tilby høyere lønn. For det andre har forsinkede lønnsoppgjør fra 2020 kommet med i statistikken for 2021.
– På grunn av nedstengningen i 2020 ble mange av lønnsoppgjørene utsatt. Det betyr at noe av lønnsveksten som normalt ville kommet i 2020, ikke kom før året etter. Vi bør derfor løfte blikket og se utviklingen over en lengre periode, sier Håkon Grini.
– Hvis vi ser 2020 og 2021 i sammenheng, skiller ikke lønnsveksten seg spesielt ut fra tidligere år, legger han til.
Mest i kommuneforvaltning
Lønnsutviklingen tok seg opp i alle sektorer. Kommuneforvaltning hadde den sterkeste veksten, med 4,4 prosent, men dette var kun 0,1 prosentpoeng mer enn statsforvaltning.
I privat sektor har det vært en høy vekst i utbetalinger av bonuser. Fra 2020 til 2021 økte gjennomsnittlig bonus per måned med 17,1 prosent. Til sammenligning økte bonusene i sektoren med 4,8 prosent året før.
– En medvirkende årsak til økningen kan være at mange bonuser ble tilbakeholdt i 2020 grunnet usikkerhet knyttet til pandemien. En del av disse kan i stedet ha blitt utbetalt i 2021 da man så at konsekvensene av pandemien ble mindre enn fryktet, sier seniorrådgiveren i SSB.
(©NTB)
