FHI er usikre på hvor langt vinterbølgen med korona er kommet, men mener likevel at vi kan gå tilbake til en normal hverdag «i løpet av kort tid».

– Samfunnet kan i løpet av kort tid gå tilbake til normal hverdag uten særlige smitteverntiltak mot covid-19 uten at det vil gi betydelig økt sykdomsbyrde fra covid-19, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sin siste risikovurdering.

Samtidig regner instituttet med at vinterbølgen vil smitte tre-fire millioner mennesker, og at rundt en halv million kan smittes i de verste ukene.

– Vi tror at noen tusen vil trenge sykehusbehandling, men at sykehusene aldri vil ha flere enn tusen samtidig innlagt totalt og heller ikke flere enn hundre pasienter samtidig på respirator. I tillegg kommer pasienter med andre innleggelsesårsaker, men påvist SARS-CoV-2-infeksjon, skriver FHI.

Usikre på smittetoppen

Spredningsevnen til epidemien er nå så stor at en betydelig bremsing av epidemien ville ha krevd svært sterke tiltak over tid, mener FHI.

– Det er ingen klare fordeler med å forskyve epidemien ut i tid, skriver instituttet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at regjeringen allerede i løpet av denne uken vil vurdere om flere koronatiltak kan fjernes. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere flere typer lettelser, deriblant munnbindkravet og kravet om én meters avstand.

Et usikkerhetsmoment, er at FHI faktisk ikke vet hvor langt årets vinterbølge er kommet.

– Vi regner med at epidemien vil øke enda noen uker, eventuelt med noe utflating i vinterferieukene, før denne bølgen snur og når et lavt nivå i slutten av mars, skriver instituttet i sin vurdering.

Epidemien vokser nå saktere enn i januar, men instituttet tror fjerningen av koronatiltak 1. februar og en ny undervariant av omikron kan gi en økning framover.

– Vi vet ikke når epidemien når toppen og hvor lenge denne bølgen vil vare. Hele landet vil ikke nå bølgetoppen samtidig, heter det i risikovurderingen.

Svært lav andel

I sin siste ukesrapport skriver FHI at kun en svært lav andel av de koronasmittede havner på sykehus. De beregner at 0,13 prosent av de smittede legges inn for koronasykdom.

Årsaken kan være vaksinasjon og at omikron gir mindre alvorlig sykdom, mener FHI.

Totalt har 93 barn under 18 år blitt innlagt med koronasmitte de siste fire ukene. Av dem er 39 under ett år, noe som utgjør 42 prosent. Sykehusoppholdet er generelt kortvarig og kan skyldes lavere terskel for å legge inn spedbarn, påpeker instituttet.

Mulig ny bølge allerede i sommer

Konsekvensene av vinterbølgen for samfunnet er særlig økt belastning på fastlegene, hjemmebaserte tjenester, sykehjemmene og sykehusene.

– Men også på resten av samfunnet ved at mange flere må være borte fra arbeidet på grunn av sykefravær og isolering. For individene er konsekvensene at mange blir smittet tidligere enn de ellers ville blitt, skriver FHI.

Selv om vi kommer oss gjennom vinterbølgen, er det ikke dermed sagt at vi er ferdig med korona for godt. Allerede til sommeren kan det komme en ny bølge, ifølge vurderingen.

– Etter vinterbølgen må vi regne med en ny bølge av denne varianten, trolig til høsten eller vinteren, eller en ny bølge av en ny variant allerede i sommerhalvåret. Befolkningens grunnimmunitet vil sannsynligvis beskytte godt mot alvorlig sykdom, uansett variant, understreker FHI.

Trolig lite sykdomsbyrde fra influensa

Helsemyndighetene har fryktet at influensasykdom skulle skape en tilleggsbyrde på helsevesenet parallelt med vinterbølgen med korona, men ser nå ut til å ha senket skuldrene noe.

– Det er nå trolig at influensaepidemien og sykdomsbyrden den forårsaker, blir liten også denne vinteren. Selv om epidemien skulle bli liten, kan den gi mer alvorlig sykdom blant de smittede, særlig hos små barn. Det er nå flere barn som aldri har møtt influensavirus før.

Dersom influensaepidemien uteblir denne vinteren også, vil neste vinters epidemi kunne bli betydelig større på grunn av lite immunitet i befolkningen, ifølge FHI.