Flere helsefagarbeidere er helseminister Ingvild Kjerkols beste tiltak mot personellkrisen. Men å omorganisere helsevesenet til en statlig gigant, vil hun ikke.

Kjerkol tok imot rapporten fra Helsepersonellkommisjonen torsdag. Den beskriver en dyster virkelighet: Helsevesenet kan bryte sammen hvis det drives som i dag. Kommisjonen varsler i sin rapport færre ansatte per pasient, mer automatisering og hard prioritering.

Annonse

De foreslår også å undersøke om kommunale og statlige helsetjenester skal slås sammen til «ett nivå». Det er et forslag Kjerkol (Ap) kaller både friskt og radikalt, og konkluderer på stedet:

– Jeg kommer ikke til å lansere en stor helsereform hvor staten tar over alt.

Men andre tiltak ivrer hun for:

– Det å fylle på med fagarbeidere er en lavthengende frukt. Det ville være det mest konkrete tiltaket som raskest gir gevinst, sier hun.

Hun er enig i at det i framtida vil være færre ansatte per pasient.

– Men vi skal på ingen måte å slutte å utdanne og rekruttere fagfolk, sier hun.

Flere bijobber

Kjerkol mener også forslagene om å dele oppgavene mellom ulike arbeidsgrupper på en bedre måte er lett å ta tak i, og synes modellen som kommisjonsleder Gunnar Bovim omtalte som «hus og hytte» er besnærende. Tanken er at helsepersonell gjerne kan ha to jobber, en hovedjobb og en bijobb. En jordmor kan for eksempel både jobbe på fødestue og følge opp gravide på helsestasjonen.

Kjerkol er helt enig i at vi ikke kan løse helsepersonellmangelen ved å hente fagfolk fra utlandet, men gjør et unntak for Norden.

– Men også Danmark og Sverige vil trenge brorparten av sine helsearbeidere, sier helseministeren.

I dag har Norge en høy andel leger og sykepleier sammenlignet med øvrige land Europa.

– Hjelper ikke med flere milliarder

– Det er ingen vei utenom at det blir færre ansatte per pasient. Vi kan ikke se for oss en politisk satsing som kan overdøve dette. Det hjelper ikke med en milliard her eller der. Det blir færre ansatte per pasient, sier Bovim, tidligere rektor ved NTNU og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, som har ledet kommisjonen.

Dagens spesialisering vil bety at det må være færre sykehus i framtida, ifølge Bovim. Flertallet i kommisjonen vil styrke sykehjemmene på steder der det ikke er nok folk til å ha et vanlig sykehus. Det er også behov for mer automatisering.

– Vi må automatisere alt vi kan. Mest der den menneskelige kontakten ikke gir betydelig verdi, sier Bovim.

Annonse

Annonse

Prioritere hardere

Bovim varsler at det må prioriteres hardt: Unngå unødvendig behandling, reduser lavt prioriterte oppgaver, reduser feilbehandling, utred personellbehov mer, er rådene hans.

Kommisjonen mener det er lite realistisk å øke bemanningen i så stor grad som befolkningsveksten og dagens oppgaveløsning tilsier.

De ber regjeringen ta i bruk de ansattes kompetanse på en bedre måte, øke bruken av faste stillinger og satse mer på teknologi for å avlaste personellet og gjøre pasientene mer egnet til å hjelpe seg selv.

Kommisjonen foreslår også å utvide forsøk med omorganisere oppgavene i kommunenes omsorgstjenester. Det handler om riktig bruk av kompetanse til riktig tid, og flere på heltid.

Sammenbrudd kan unngås

– Den gode nyheten er at kommisjonen foreslår tiltak som gjør at sammenbruddet kan unngås. Spekter støtter både en gjennomgang av sykehusstrukturen, og at det må prioriteres strengere hvilke tilbud helsetjenesten skal gi, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Norsk Sykepleierforbund mener at kommisjonen stiller riktig diagnose på dagens situasjon, men er ikke like enige i alle løsningene som flertallet foreslår

– Sykepleiermangel og annen personellmangel er overalt i kommunene og på sykehus. Det er en krise. Nå må vi gå løs på oppgaven med å løse sykepleierkrisen. Den løsningen må ta utgangspunkt i pasientens og befolkningens helsebehov, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun er kritisk til å planlegge for en utvikling med et minimum av personell.

– Om dette blir gjeldende politikk, vil vi styre mot en helse- og omsorgstjeneste med lavere kapasitet og kompetanse, sier Sverresdatter Larsen.

Dele oppgaver

Fagforbundet Mette Nord har tro på at fulle stillinger kan bidra til å løse krisen. Hun peker også på behovet for å dele på oppgavene på en annen måte, at fagarbeidere kan flere ting som sykepleiere gjør, mens sykepleiere kan overta noen av legenes oppgaver.

SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein ber regjeringen særlig om å følge opp dette, samt at helsefagarbeiderne blir brukt på en bedre måte. Hun mener det er viktig å sikre karrierestiger, noe som særlig helsefagarbeidere mangler, og et godt arbeidsliv.

– Denne regjeringen har nå hatt mange utredninger – nå haster det med at disse følges opp med tiltak – i dette tilfellet særlig et anstendig arbeidsliv i det offentlige helsevesenet, der folk får tillit, fast stilling og mulighet for deltid. Der er vi gjerne en utålmodig samarbeidspartner, sier hun.

Leder av helsekomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H) advarer mot å putte noen forslag i skuffen:

– Å løse behovet for helsepersonell og kompetanse er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Da trenger vi tverrpolitiske løsninger som står seg over tid. Høyre vil nå mane til at alle går inn i dette med åpent sinn, uten å skyte forslag ned før diskusjonen har kommet i gang.

(©NTB)

Annonse

Annonse