Strømstøtteordningen 2.0 blir mer treffsikker på prisen man faktisk betaler for strømmen mens man bruker den. Men dette grepet kommer først til høsten.
– Vi gjør nå en god ordning bedre og mer treffsikker, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse onsdag kveld.
Der la han, sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland, fram regjeringens nye strømstøtteordning.
Regjeringen foreslår nå at utbetalingen av strømstøtte skal basere seg på strømprisen time for time. Støttegraden økes til 90 prosent over 70 øre hele året, og ordningen forlenges ut hele 2024.
– Dette skal gi folk trygghet om at fellesskapet kommer til å fortsette å ta en betydelig del av strømregningen i en tid med energikrise og høye, svingende strømpriser, sier Støre.
På plass til høsten
Dagens strømstøtteordning ble innført midlertidig i desember 2021 og har siden blitt forlenget og justert flere ganger. Grunnprinsippet forblir det samme etter dagens endringer:
* Strømstøtteordningen forlenges ut 2024.
* Innslagspunktet i støtteordningen blir den samme som i dag, 70 øre per kilowattime.
* I dag blir forbrukerne kompensert på grunnlag av en månedlig gjennomsnittspris. Nå blir det en kompensasjon time for time. Denne ordningen vil ikke bli innført før til høsten, trolig fra 1. september.
* Strømstøtten blir satt til 90 prosent støtte over 70 øre hele året. I dag er støtten 80 prosent over 70 øre i sommermånedene. Moms kommer i tillegg.
Dette systemet er komplisert å innføre, og det vil derfor først komme på plass fra 1. september.
Politisk styring
Statsministeren tok ikke selvkritikk for styringen av strømmarkedet.
– Noen vil si at vi har overlatt kraften til markedet og børsen. Det vil jeg si meg sterkt uenig i. Det er politisk styring som gjør at været og naturressursene i Norge blir til fornybar og ren kraft som vi stifter bekjentskap med i strømkontakten og lysbryteren hver eneste dag. Det er beslutninger tatt for over 100 år siden og helt opp til vår tid, sa Støre på pressekonferansen.
– Det er politisk styring som gjør at 90 prosent av kraften er eid av fellesskapet i Norge, det er politisk styring som gjør at vi har sterk forsyningssikkerhet i Norge, at vi utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen til å ha nok vann i magasinene våre. Det er politisk styring som gjør at vi kan utvikle strømstøtteordninger som kraftig reduserer strømregningene til folk, fortsatte han.
Kortere fastpriskontrakter
Økningen til 90 prosent og forlengelsen ut 2024 vil også gjelde for strømstøtteordningene for landbruk, kultur og frivilligheten. Det jobbes også med en ordning som gjør at husholdninger i private strømnett blir inkludert, og dette forslaget sendes ut på høring.
– Nå ønsker vi også å åpne for kontrakter med variabelt forbruk slik at det ikke må avtales på forhånd hvor mye strøm kundene skal kjøpe til fastpris og når. Vi foreslår også at industribedrifter som tidligere kun har kunnet inngå industrikraftavtaler på sju år eller lenger, skal ha mulighet til å inngå fastprisavtaler med varighet ned til tre år. Dette vil gjøre ordningen mer fleksibel, sier finansminister Vedum.
Ifølge Vedum vil trolig de nye endringene føre til at ordningene ikke vil koste mer enn i dag. Årsaken er at strømprisene har falt den siste tiden.
Ekspertutvalg
Regjeringen nedsetter også et utvalg som skal vurdere hvilke tiltak som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen.
– Europa har lagt bak seg et ekstraordinært år med høye og svingende kraftpriser som følge av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette har også bidratt til økte strømpriser i Norge. Derfor nedsetter vi nå et ekspertutvalg som skal se på fordeler og ulemper ved dagens prinsipper for prisfastsettelse på strøm, sier Støre.
Utvalget skal i tillegg se på det pågående arbeidet knyttet til prisfastsettelse i det europeiske kraftmarkedet.
Det er Sintef Energi-sjef Inge Gran som skal lede utvalget, som skal levere sin rapport til regjeringen innen 15. oktober. Utvalgets øvrige medlemmer vil bli kunngjort i løpet av kort tid, opplyser regjeringen. Partene i arbeidslivet, ved LO og NHO, får anledning til å stille med en observatør hver.
