Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
10 april 2023 18:47
Del på Facebook
Rødt har til nå sagt høyt og tydelig nei til digre vindmøller til havs. Men det blir det omkamp om på landsmøtet 21.–23. april. Foto: Øyvind Gravås / Equinor / NTB
Rødt har til nå sagt høyt og tydelig nei til digre vindmøller til havs. Men det blir det omkamp om på landsmøtet 21.–23. april. Foto: Øyvind Gravås / Equinor / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På landsmøtet i april kan Rødt gjøre en helomvending og si ja til havvind. Det liker en av partiets stortingsrepresentanter dårlig.

Så sent som i 2021, da et nytt arbeidsprogram ble vedtatt, sa Rødt et tydelig nei til alle former for vindkraft – på land, i fjæra og til havs.

Annonse
Annonse

«Rødt setter foten ned for å ofre mer av naturens produksjonsevne til utbyggerkapital og spekulanter. Det er nok nå. For fiskeriavhengige samfunn langs kysten er havvind-vedtaket godt nytt,» heter det på partiets nettsider.

Det kan endre seg på landsmøtet 21.–23. april.

På bordet ligger nemlig et forslag fra uttalelseskomiteen, der et flertall av komiteens medlemmer sier ja til havvind.

«Norge vil ha behov for havvindkraft for å sikre utslippskutt og industribygging på vei mot nullutslippssamfunnet», heter det i forslaget.

– Helt unødvendig

Det skaper røre i Rødt.

– Det er et helt unødvendig forslag og burde ikke bli behandlet, mener stortingsrepresentant Geir Jørgensen fra Nordland.

– Arbeidsprogrammet er kontrakten som ble inngått med velgerne. Det å forandre politikken midt i perioden er uheldig. Vi har gått til valg på å si nei til havvind, slår han fast.

Lite har skjedd siden programmet ble vedtatt i 2021, mener Jørgensen. Da vedtok partiet å si nei til havvind, riktignok med et knepent flertall.

– Argumentene mot havvind har styrket seg. Arealkonfliktene er store, og havvind løser ikke de store problemene vi har i dag med strømpriser og slike ting. I tillegg er jo havvind den absolutt dyreste strømmen man kan tenkes å produsere, framholder han.

Går ikke av veien for omkamp

Ifølge Jørgensen har Rødt «enorm støtte» i befolkningen for sitt syn.

– Man kan ikke repetere de samme feilene som man har gjort på land. Framover vil vi se at det vil komme havvindutlysninger på de største fiskebankene og kystnære områder. Det er helt nødvendig med en motstemme til dette, mener han.

– Men dette er ikke en veldig stor sak. Det som er viktigere, er at noen nå prøver å ta en omkamp på dette, føyer han til.

Annonse
Annonse

Men de vil ikke lykkes, spår Jørgensen.

– Vi går ikke av veien for en god omkamp, men jeg tror nok at politikken kommer til å bli stående slik den er i dag.

Tre fløyer

Samme magefølelse har Rødt energipolitiske talsperson Sofie Marhaug.

Samtidig viser hun til at det er tre fløyer i partiet: De som sier ja til havvind, de som sier nei, og de som sier ja til å elektrifisere oljeplattformer til havs med havvind.

Mellom de tre fløyene er det temmelig jevnt, og det er åpent hvem som vil gå av med seieren, ifølge Marhaug.

Selv vil hun holde på et nei.

– Jeg mener vi står støtt på det standpunktet vi har nå. Det er en ærlig og grei posisjon, sier hun til NTB.

– Det finnes gode argumenter for havvind. Men mye av den utbyggingen som nå kommer til å skje, byr på store utfordringer for natur og fiske, legger hun til.

Rød Ungdom tar kampen

Blant dem som er for havvind, er Rød Ungdom. Leder Alberte Tennøe Bekkhus lover kamp for saken på landsmøtet.

– Det er vanskelig å spå hvordan det vil gå. Partiet er ganske delt. Men vi kommer til å gi bånn gass for å snu et nei til et ja, sier hun til NTB.

– Mange av de unge og de klimainteresserte i partiet var lei for at det ble et nei i 2021. Men det er ganske store lag i partiet som er på vår side.

Bekkhus mener det er riktig å ta kampen nå, selv om arbeidsprogrammet gjelder i to år til.

– Politikken vår henger ikke helt sammen. I arbeidsprogrammet legges det opp til en industribygging som krever mer energi enn det dagens arbeidsprogram gir rom for. Derfor er dette ingen omkamp, men en nødvendig prioritering, sier hun.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet er det eg har sagt. Fergefri veg til Otrøya er i realiteten ein konsekvens av fergefri E39 frå Ålesund ...
Terje Sundsbø 4 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDen raskeste traséen for Møreaksen går over Otrøya – det er ingen premiss for fergefri E39. Som en konsekvens av ...
Geir Ole Sætremyr 7 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDersom premisset er at E39 skal først og framst legge til rette for fergeavløysing til Otrøya og Gosssen er argumentrekka ...
Terje Sundsbø 9 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNår du ikke har argumenter til artikkelen, så skriver du om noe helt annet. Les innlegget til Rasmussen en gang ...
Geir Ole Sætremyr 9 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøVeblungnes: Trangt gjennom sentrumBrustuglia: Problem på vinterenVolda sentrum: E39 gjennom sentrum.Rv70: 3 bruer oppgraderast til å takle dagens standard på ...
Geir Ole Sætremyr 10 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
Strekninga Vik til Molde har vore ferdig regulert i 2 år, KS2 er gjennomført og teknisk sett er prosjektet ferdig ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse