Fagforbundene er samstemte: De tror årets kommuneoppgjør vil ende høyere enn 5,2 prosent
– Veldig sikker, svarer Unios forhandlingsleder Steffen Handal på spørsmål fra NTB om hvor sikker han er på at kommuneoppgjøret i år vil ende høyere enn frontfaget. Der endte oppgjøret som kjent med en ramme på 5,2 prosent.
Handal begrunner antakelsen med at kommuneansatte har sakket akterut flere år på rad.
– Det legger et stort press på frontfagsmodellen, sier han.
To spor
Torsdag braket det løs for lønnsoppgjøret for drøyt 450.000 ansatte i kommuner og fylker. Klokka 12 møttes KS og de fire hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, Akademikerne og YS på Kommunenes Hus i Oslo, der kravene ble overlevert.
Forhandlingene skal etter planen være ferdig innen midnatt natt til mandag. Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling 3. mai.
Forhandlingene går langs to spor: Først skal det forhandles om hvor stor kaken skal være, altså rammen, og deretter hvordan den skal fordeles.
Akkurat hvor mye rammen må økes, ville ingen si noe om torsdag. Men:
– Vi må godt over rammen fra privat sektor, sier LO Kommunes leder Mette Nord.
– Det har vært en mindrelønnsutvikling i kommunesektoren de siste tre årene. Dette kan vi ikke leve med over tid, slår hun fast og viser til at det offentlige risikerer å tape i kampen om de kloke hodene.
Også lederen av YS Kommune, Trond Ellefsen, gir klar beskjed.
– Vi er klare for tøffe forhandlinger og krever mer for kommunal sektor enn frontfagsramma. Nå må våre medlemmer få økt kjøpekraft, sier han.
Ulike krav
Fagforbundene har imidlertid til dels svært ulike krav: LO kommune krever økt lønn for hele laget av kommuneansatte, samt at de med lav lønn må få et ekstra løft.
Fagforbundet, det største i LO, publiserte torsdag en undersøkelse som viser at sju av ti av deres medlemmer uroer seg over egen økonomi. Dyrtid og renteoppgang merkes særlig hos dem med lavest lønn.
Unio krever at grupper med høyere utdanning, som lærere, prioriteres i årets oppgjør.
– Unio krever reallønnsvekst, en ramme over frontfaget og en prioritering av dem som har tapt mest i siste års kommuneoppgjør, sier forhandlingsleder Steffen Handal.
Høye lærerforventninger
Det siste er særlig myntet på lærerne. Etter fjorårets streik, som endte med tvungen lønnsnemnd, er forventningene blant lærerne skyhøye.
– Det er et veldig sterkt krav fra lærerne om å komme godt ut av årets oppgjør, sier han – med trykk på «veldig».
– Men jeg tror det er rom for både å prioritere dem med høy utdanning og lang ansiennitet, og at de med lav lønn får sitt, sier han.
Også Akademikerne krever reallønnsvekst for høyt utdannede.
– Kommune-Norge er helt avhengig av høyt utdannede for å levere gode tjenester, og da må vi investere i dem, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.
– Krevende
KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø mener årets oppgjør vil bli særdeles krevende. Han har fått et klart mandat fra hovedstyret i KS.
– Det handler om å finne en balanse mellom kommunenes økonomiske bæreevne, og samtidig sikre at kommunene ikke kommer dårligere ut i kampen om arbeidskraft, sier Gangsø til NTB.
Beregninger fra KS viser at en ramme på 5,2 prosent vil koste kommunene 9,1 milliarder kroner. Kostnaden ved å gå 0,1 prosentpoeng over frontfagsrammen er 250 millioner kroner for et helt år, viser beregningene.
– Vil kommunene kunne bære et oppgjør over 5,2 prosent?
– Det er en stor diskusjon. Men kommunene kan heller ikke komme i en situasjon der man ikke er i stand til å rekruttere arbeidskraft, sier han.
Dermed åpner han døra på gløtt for et bedre oppgjør.
– Vi er i en situasjon der kommunesektoren over flere år har hatt lønnsoppgjør som er i tråd med frontfagsrammene, men som veldig få andre har fulgt. Både staten, sykehusene og privat sektor har bevilget seg bedre oppgjør, konstaterer han.
Torsdag startet også oppgjørene i staten og Oslo kommune.
(©NTB)
