Fylkeskommunedirektøren er bekymret for kraftsituasjonen i Møre og Romsdal. Hvis det ikke blir tatt raske grep, frykter hun at kraftunderskuddet kan hindre samfunnsutviklingen i regionen.
Det er i et saksframlegg til kompetanse- og næringsutvalget sitt møte torsdag 26. oktober at fylkeskommunedirektøren peker på den alvorlige situasjonen. Det gjør hun med bakgrunn i en analyse av samfunnskonsekvenser av forventet kraftsituasjon for Møre og Romsdal fra 2026 og utover. Analysen har Møreforsking laget på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Kraftunderskudd i Norge fra 2028
Fylkeskommunedirektøren skriver at ifølge Statnett vil Norge ha et underskudd i den nasjonale kraftbalansen fra 2028, og hvis det ikke blir bygd ut mer produksjon, vil vi alle merke det:
- Vi vil måtte importere kraften, noe som gjør at prissvingningene blir større
- Søknader om tilgang til nett og økt kraftforbruk må bli avvist, og det vil bli perioder der forbruk må kobles fra
- De enkelte regionene må regne med å bygge ut kraftproduksjon som bidrar til en større dekning av eget forbruk og vekst i forbruk
Møre og Romsdal er et underskuddsområde for kraft, og underdekningen er sterkt økende.
Ubalansen forverres
– Planene for utbygging av kraftproduksjon i Møre og Romsdal er vesentlig mindre i omfang enn planene for økt forbruk. Per 2023 er omfanget av tildelt og etterspurt kapasitet for forbruk i hele prisområde NO3 tre ganger større enn det er for produksjon. Ubalansen som har vært mellom produksjon og forbruk vil altså fortsette å forverre seg hvis ikke produksjonen blir økt, skriver fylkeskommunedirektøren i saksframlegget.
– Møre og Romsdal har mangel på kapasitet i overføringsnettet for kraft. Det må bygges ut mer nett for å kunne koble til nytt og økt forbruk, skriver hun i saksframlegget.
Vann- og solkraft
Men hva kan gjøres for å møte de store utfordringene? Vann- og solkraft er de produksjonsformene som er lett tilgjengelige i markedet med lite behov for støtte, og som er lettest å realisere på kort sikt; altså før 2030.
Den formidable veksten i det grønne skiftet vil vi ikke klare å demme opp med energieffektivisering. Og havvind og kjernekraft vil heller ikke løse utfordringene på kort sikt.
– Verken flytende havvind eller kjernekraft er teknologi som er på et slikt modenhetsnivå at det er ferdigutviklet eller oppskalert i en velfungerende marked for å kunne tas i bruk i Møre og Romsdal innen 2030, skriver fylkeskommunedirektøren.
Alvorlig situasjon
Hun er svært tydelig i slutten av saksframlegget, og oppsummerer:
– Møre og Romsdal fylke er altså på vei inn i en alvorlig situasjon, som vil kunne hemme samfunnsutviklingen i regionen og der kraftkrevende industri og eksportrettet næring vil bli satt under alvorlig press i tiden framover, så fremt det ikke tas raske grep. For å bevare konkurransekraft er det viktig for næringslivet at regionen er i forkant av endringene. Her kan fylkeskommunen spille en rolle i omstillingene.
(Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune)
