Konsumprisindeksen (KPI) steg 4,7 prosent fra januar 2023 til januar 2024. Prisutviklingen på biler og drivstoff bidro til å dempe tolvmånedersveksten.
Dette er litt lavere enn tolvmånedersveksten som ble målt måneden før.
– Det er positivt at prisveksten fortsetter å dempe seg. Lavere prisvekst framover er viktig for at folk skal føle mer trygghet rundt egen økonom, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Prisene på biler falt med 1,4 prosent fra desember til januar 2024, mens prisene på bensin og diesel falt med henholdsvis 4,3 og 5,0 prosent i samme periode.
– Prisutviklingen på biler og drivstoff bidrar betydelig til at vi får denne nedgangen i tolvmånedersveksten i januar, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.
Matvarer trekker opp prisveksten
Varer som trakk prisveksten opp fra desember til januar var blant annet matvarer og kulturtjenester.
– Det var en del matvarer som steg i pris etter å ha vært på tilbud under julekampanjene i desember. I tillegg målte vi et betydelig hopp i prisene på både fryst og fersk fisk, sier Kristiansen.
Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, påpeker også at prisveksten fortsatt er høy i enkelte varekategorier.
– Vi har lenge sett at spesielt frukt og grønt drar opp den generelle prisveksten, noe som fortsatt er tilfellet. Dette henger sammen med økte priser i verdikjeden, samt svak kronekurs, sier direktør Bendik Solum Whist i Virke dagligvare i en pressemelding.
– Mens kaffe og te, kjøtt, olje og brød er blant varekategoriene der vi ser at årsprisveksten er lavere nå enn på samme tid i fjor.
Prisene på matvarer steg med 1,6 prosent fra desember til januar. Matvarer er nå 8,8 prosent høyere enn for ett år siden.
Klær, sko og møbler er varer som trakk prisveksten ned.
– Det er vanlig at prisene på klær og møbler faller i januar da det ofte er høy tilbudsaktivitet for disse varegruppene denne måneden, sier Kristiansen.
Liten endring i prisvekst
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, sier til E24 at trenden for prisveksten fortsetter, men at endringen er «ganske så liten».
– Med denne prisutviklingen så er det noe som trekker i favør av at Norges Bank kan starte med rentekutt i september i stedet for desember, slik som de tror nå.
Sentralbanken har tidligere signalisert at renten blir liggende på 4,5 prosent fram til høsten.
– Men inflasjonen er samtidig bare en av mange komponenter som avgjør. For eksempel blir kronekursutviklingen og hva som skjer i utlandet også veldig avgjørende. Så det er mye usikkerhet rundt rentekutt fortsatt, fortsetter Haugland.
