Tidens Krav har kjørt en interessant billedserie om hvordan det var i Kristiansund for et par ti-år siden. Mange av de forretningene som blir presentert, er for lengst historie. Jeg lurer også på hvor det er blitt av alle personene som er avbildet. Har de fortsatt i samme yrke, eller har de gått nye veier? Mange er sikkert blitt pensjonister og noen er sikkert døde. Men det har opplagt vært mange drømmer. Og det har sikkert vært mange skuffelser og nederlag.

Hva med om man gikk 50 – 60 år tilbake?

Slike kavalkader viser hvordan ting forandrer seg hele tiden. Har man presentert en tilsvarende billedserie som ble tatt 50 – 60 år tilbake, er det ikke mange forretningsnavn man kjenner igjen i dag. Da var det forretninger nesten på hvert gatehjørne. Melk ble levert til butikkene i 50-literspann som vi øste av i mindre spann. Det meste man kjøpte på kolonialbutikken var i løs vekt. Plast fantes ikke. Alt ble pakket inn i papir eller i papirposer.

Mye nostalgi på Facebook

Ellers er det mange ulike sider på Facebook som viser livet i Kristiansund og Nordmøre gjennom et par generasjoner. Konklusjonen synes å være at de aller fleste opplevde disse årene som gode og lykkelige.  For min del som vokste opp i Vikan på Nordlandet var det i alle fall en god tid. Men det var også mange som hadde det meget vanskelig.

Det var ikke mye data i min oppvekst, men i dag er det aller meste knyttet til dataskyen som svever over oss.

Jeg forstår eldre mennesker som i dag sliter både med mobiltelefoner, fjernkontroller til fjernsyn eller hva det måtte være.

For mange eldre mennesker er det håpløst at man ikke lenger for kontoutskrifter i posten. Det er ikke alle som har evne til å gå inn på en datamaskin for å betale sine regninger.

Posten – hvor lenge varer den?

Og apropos postleveringen – hvor lenge vil vi beholde den tro. Nå er det slutt på postombæring på lørdag. Det skal ikke forundre meg at Posten i årene fremover vil kutte ut flere dager hvor det kommer postbud. En dag er det vel ikke lenger postlevering –  en dag kommer vel pakker direkte levert med droner på døra. Spørsmålet da er om forretningene som vi har i dag overlever om alt bestilles på en netthandel.

Ja, man kan saktens reflektere og spekulere.

Mens tiden før gikk særdeles sakte og hvor generasjon etter generasjon fortsatt slik forfedrene har jobbet, så er situasjonen nå en helt annen. Før kunne man jobbe i det yrket hvor man var utlært så lenge man var yrkesaktiv. I dag må man hele tiden oppgradere seg – og mange opplever at det man en gang  var lært opp til å gjøre, er utgått på dato.

Jeg tenker bare på den revolusjonen jeg har vært med på i mediebransjen – og den er sannelig ikke over enda.

Tilsvarende revolusjoner har det vært i en rekke bransjer. Hele tiden kommer det noe nytt man må sette seg inn i. 

Alt var bedre før?

Mange synes å mene at alt var så mye bedre før i tiden. Skjønt jeg er ikke så sikker på at det stemmer.

Nå må man hele tiden sette seg inn i noe nytt, og det er selvsagt en krevende øvelse. Det er mange som ikke makter det. Derfor er det viktig å erkjenne at ikke alle makter dagens tempo og de raske endringene. Det er vel en av årsakene til at tallet på uføretrygdede vokser så fort.

Vi ser også at mange unge sliter med psykiske plager. Det er et enormt forventningspress både sosialt, når det gjelder opplæring og når man kommer ut i arbeidslivet.

Alle presses i dag mer eller mindre inn i en teoretisk utdannelse.  Det gjør ikke situasjonen bedre. Mange faller gjennom og utenfor.

Jeg har i mange år kjempet for at flere må få en praktisk utdannelse. Vi har nemlig bruk for praktikere – og både i dagens og i morgendagens samfunn vil vi være like avhengig av praktikerne som av teoretikerne. I noen tilfeller er vi kanskje mer avhengig av dem som kan praktisere et fag.

Men også fagene endrer seg – så uansett må man hele tiden være endringsvillig.

Og forandringene vil også prege nordmøringene som de vil prege alle andre folk. Og forandringene skjer som sagt stadig raskere.

Og som en gammel vis dame sa til meg en gang. «Om hundre år er alt ting glemt»!!! Glem ikke det i alt kavet. Det er nok av overgrodde gravsteder rundt om. Så lærdommen må være at man må leve når man lever – og da må man i alle fall ikke bekymre seg for alle endringer som skjer.