Regionreformen kan i verste fall ende opp uten den store overføringen av ansvar og oppgaver som politikerne lovet, advarer KS.
– Alt som er av viktige forslag, som reelt vil innebære overføring av oppgaver, er sendt til videre utredning, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i kommunenes – og fylkeskommunenes – organisasjon KS.
Fredag legger regjeringen fram forslaget til hvilke oppgaver landets fylker skal få, basert på avtalen som ble inngått med Kristelig Folkeparti i september.
– Det ble presentert som om det er en massiv overføring av ansvar, men det må betraktes som politisk retorikk, sier Eide.
Oppgavemeldingen utgjør den ene delen av regionreformen. Den andre er selve fylkeskartet, der sammenslåingen av Finnmark og Troms og storfylket Viken fortsatt er omstridt. Fra 1. januar 2020 skal landet bestå av elleve fylker, ifølge Stortingets vedtak.
Til utredning
Et ekspertutvalg la i februar fram forslag til oppgaver de nye fylkene skal få ansvar for. De foreslo å legge ned fem statlige direktorater og overføre oppgaver og flere penger til fylkeskommunene. Til sammen er det snakk om 4.760 stillinger. En stor andel (3.600) er ansatte i barnevernsinstitusjoner som ligger under Bufetat. Dette er blant forslagene som regjeringen og KrF vil utrede.
Eide er opptatt av at fylkeskommunen må få større ansvar for næringsutvikling og forskning. Ifølge avtalen er det en målsetting å styrke regionale forskningsfond, men hvordan det skal skje, vil først bli avklart etter en gjennomgang.
– Hvis alt som skal utredes på ulike felter ender med en overføring av oppgaver, er det betydelig. Men ender utredningene med ingenting, vil det være et magaplask, sier han.
Eide gleder seg imidlertid over at Stortinget alt har vedtatt at fylkene overtar fylkesveiene som Statens vegvesens har hatt styring med. Det utgjør 1.650 stillinger.
Karakter: Middels
Professor Terje P. Hagen ledet ekspertutvalget som foreslo hvilke oppgaver fylkene burde få. Heller ikke han er imponert over avtalen som nå danner grunnlaget for regjeringens forslag.
– Hvis jeg skal vurdere avtalen på en skala fra 1 til 10, i forhold til vår innstilling, så blir det 6,5, sier han til NTB.
Karakteren vil bli bedre om beslutningene som er utsatt, faller ned på rett side, ifølge professoren. Han fastslår at avtalen går langt i å overføre oppgaver som gjelder kompetanse og integrering, men mener det viktigste gjenstår – og nevner kultur, næring og forskning.
– Innfallsmetoden
De statsansatte frykter på sin side for konsekvensene av ansvarsoverføringen som alt ligger på bordet.
– Jeg håper de tenker seg om en gang til, sier leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag.
Han mener politikerne har startet i feil ende og kaller det forvaltningspolitikk etter innfallsmetoden.
– Man har etablert forvaltningsnivåer først og puttet oppgaver inn i dem etterpå, i stedet for å starte med oppgavene, sier Leirvaag.
Han nevner kulturminner og veier som eksempler på nasjonale oppgaver og frykter at kvaliteten vil bli dårligere når ansvaret splittes opp. Jordvern, planlegging og drift av fylkesveiene og ansvar for offentlig innkjøp av flyruter er også områder som både NTL og Parat er bekymret for.
Fakta om oppgaver i nye regioner
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre inngikk 24. september en avtale med KrF om å overføre disse oppgavene til de nye regionene/fylkene:
- Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.
- Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.
- Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.
- Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.
- Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.
- Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).
- Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.
- Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge.
- Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.
- Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker
- Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker
- Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene
- Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar
- Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.
- Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.
- Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.
- Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020.
- Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.
- Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.
Skal utredes:
- Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling til mange spørsmål, som f.eks. hvilke statlig finansierte institusjoner som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.
- Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.
- Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.
- I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.
(Kilder: NTB, Aftenposten)
(©NTB)
