Leder for HL-senteret sier at en god unnskyldning kan gjenopprette ære. Titusener av norske «tyskerjenter» skal nå få sin offisielle unnskyldning.
– En god unnskyldning kan ha mye kraft. En unnskyldning kan bety at grupper får svar på behandlingen av dem, sier leder Guri Hjeltnes ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
Hun forklarer at selv om myndigheten som kommer med unnskyldningen eller beklagelsen, ikke selv var ansvarlig for det som skjedde, kan en velformulert og god unnskyldning gjenopprette ære og identitet ved at det erkjennes skyld og feil.
Juni 1945 tyskerjenter på Bredtveit fengsel i Oslo. Titusener at norske kvinner som hadde hatt et forhold til men i tysk tjeneste og noen ganger fått barn med dem, ble internert og fratatt statsborgerskapet etter krigen. Foto: NTB / NTB SCANPIX
Hårklipp
Statsminister Erna Solberg kommer med Norges offisielle unnskyldning i anledning at menneskerettighetserklæringen er 70 år. Den er basert på en utredning fra HL-senteret.
Titusener at norske kvinner som hadde hatt et forhold til men i tysk tjeneste og noen ganger fått barn med dem, ble internert og fratatt statsborgerskapet etter krigen.
Noen opplevde hevnaksjoner og ble tatt av gatas justis og fikk tvangsklippet håret.
Forskningsmidler
Ingen vet nøyaktig hvor mange kvinner det dreier seg om, men det er anslått mellom 40.000 og 50.000. Det er registrert mellom 10.000 og 12.000 norsk-tyske barn
– Flere tusen kvinner som ble kalt «tyskerjenter» eller «tyskertøser», ble internert, fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet. Uten lov og dom. Norske myndigheter behandlet dem på en uverdig måte. Rettsstaten sviktet dem, sier Solberg.
Det følger forskningsmidler, men ikke personlige erstatningsbeløp med unnskyldningen. Samtidig trekker Solberg fram at dette vil gjøre det lettere å få billighetserstatning.
Juni 1945. Tyskerjenter på Bredtveit fengsel i Oslo. Statsminister Erna Solberg kommer med Norges offisielle unnskyldning i anledning at menneskerettighetserklæringen er 70 år. Den er basert på en utredning fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Foto: NTB / NTB SCANPIX
Fakta om norske «tyskerjenter»
- Det er anslått at mellom 40.000 og 50.000 kvinner hadde forhold til tyske menn under krigen. Det tilsvarer rundt 10 prosent av kvinnene mellom 18 og 35 år.
- Det ble født mellom 10.000 og 12.000 norsk-tyske barn. 8.000 av dem ble registrert i den tyske Lebensborn.
- Etter krigen skjedde det massearrestasjoner, og mange kvinner ble satt i interneringsleirer.
- Flere tusen kvinner som hadde giftet seg med tyske menn, ble deportert ut av landet til et krigsherjet Etterkrigs-Tyskland.
- De mistet også statsborgerskapet. Det ble bestemt av den norske samlingsregjeringen i 1945.
- Det er registrert 28 norske menn som giftet seg med kvinner i tysk tjeneste. De ble ikke straffet eller fratatt statsborgerskapet.
- Norges offisielle unnskyldning gjelder overgrep i regi av myndighetene.
