Navigasjonsskolen i Kristiansund var viden kjent som en god skole. Det kom folk fra mange steder i Norge for å utdanne seg til navigatører. Dette skulle få stor betydning på mange måter. Mange av dem som tok utdannelsen ved denne skolen traff sine livsledsagere i byen. Mange ble gift, fikk barn og etablerte seg i Kristiansund.

Store inntekter

Jeg vet ikke om noen har regnet på dette, men det er ikke tvil om at «ringvirkningene» var betydelige. Det er ikke tvil om at studentene la igjen mye penger i byen under selve utdannelsen, men det aller viktigste er hva disse sjøfolkene har tilført Kristiansund av verdier. Mange bygde hus og kjøpte de de trengte i byen. Selvsagt er det for sterkt å si at elevene fra navigasjonsskolen reddet byen, men i en vanskelig tid var inntektene fra denne gruppen viktig for nordmørsbyen. Mange tok etter hvert jobber i land. Da hadde de både erfaring og adekvat utdannelse.

På det meste var det mer enn 85 000 norske sjøfolk som seilte på båter både innenriks og utenriks. De som seilte som styrmenn og kapteiner tjente godt i forhold til det som var lønnsnivået i de fleste yrkene på land.

Byen ble utmanøvret

Dessverre ble Kristiansund utmanøvret da hele utdanningssystemet ble endret. Vi hadde en «høyskole», men den ble «stjålet».  En dyktige lobby på Sunnmøre klarte lage et distriktshøyskole-tilbud i Ålesund som gjorde at skolen i Kristiansund mistet grepet.

Nå er det å håpe at man igjen kan bygge opp gode tilbud på høyskolenivå. Ellers er Fagskolen viktig for Kristiansund og Nordmøre. Takk og pris at noen har sett mulighetene – og takk til dem som jobber for å lage nye tilbud. Vi trenger selvsagt en skole i Kristiansund som retter seg mot havet.

Dessverre er det ikke mange norske sjøfolk igjen i utenriks fart i forhold til det nivået vi i sin tid hadde. Men det er fortsatt behov for at mange tar en utdannelse som rettet mot havnæringene og havet.  Håpet er at i kan få en ny æra også på Nordmøre når det gjelder rederier og skip – og ikke minst håper vi på en ny æra for industrien som retter sine øyne mot havet.

Om offentlig videregående utdanning i 150 år

Jeg tillater meg ellers å referere noe Odd W. Williamsen ved museet har skrevet om Offentlig videregående yrkesutdanning i Kristiansund gjennom 150 år . Han skriver dette om Sjømannsskolen:

Christianssunds Sømandsskole

Byen har en av de eldste sjømannsskoler i landet. Det var først private forløpere i 1838, 1849 (Chr. Juul) og 1855/56 (Wille), men skolen ble offentlig og kommunal fra 1858, med ny plan laget av Ole A. Barman – han igjen!  Straks etter flyttet han fra byen og studerte til prest. Skolen leide et rom i Astrups gate (Devoldholmen), der det var tegneskole om kvelden. Skolene flyttet som nevnt litt rundt i byen, og Sjømannsskolen har vært både i Christiegården og i Borgerskolen på Torget. Fagene var navigasjon, norsk, geografi, jus, valuta, mål, fraktregning, praktisk regning, kubikk- og kvadratregning. Fra 1892 også dampmaskin og sykepleie. Eget bygg fikk Sjømannskolen først i 1964; den storslagne Navigasjonsskolen på St. Hans-haugen, tegnet av arkitekt Sverre Witzøe. Her innredet man landets mest moderne språk-lab. Navneskiftet til Kristiansund Navigasjonsskole kom i 1957, og fra 1984 hette den Kristiansund maritime og tekniske fagskole.

Williamsen skriver i samme artikkel at klippfiskeksportør N H Knudtzon III arbeidet i 1890 for å få etablert en statlig Fiskerihøgskole i byen, men mislykkes. I Ålesund lyktes man derimot med å få en slik skole i vår tid.

Lite interessert

I min tid i fylkesskolestyret (på slutten av 1970-årene) i Møre og Romsdal var jeg faktisk styreleder for navigasjonsskolen i en periode. Men så flyttet jeg fra byen i 1980 for å overta en sjefjobb i kystavisa Fiskaren. Da hadde jeg ikke lenger mulighet til å påvirke utviklingen. Men selvsagt skulle Kristiansund fått den spilen i Distriktshøyskoleparaplyen som vi var lovet. Men dessverre ble Kristiansund nok en gang sviktet. Med den status navigasjonsskolen hadde, ville det selvsagt ikke vært noen problemer å få en slik ordning. Dessverre var byens politikere i denne perioden lite interessert i høyere utdanning. Det har byen tapt enormt mye på.

Dessverre føyer dette seg inn i rekken av saker som viser at man ikke alltid har hatt det langsiktige perspektivet i Kristiansund.