Annonse
Annonse
Fra venstre: Kristin Sørheim (fylkesordførerkandidat, Sp), Geir Pollestad (Stortingsrepresentant og medlem av Næringsutvalget, Sp), Stian Grøthe (direktør for politikk og myndighetskontakt, Norsk Sjømannsforbund) og Rune Larsen (inspektør, Norsk Sjømannsforbund). Foto: Steinar Melby / KSU.NO
Fra venstre: Kristin Sørheim (fylkesordførerkandidat, Sp), Geir Pollestad (Stortingsrepresentant og medlem av Næringsutvalget, Sp), Stian Grøthe (direktør for politikk og myndighetskontakt, Norsk Sjømannsforbund) og Rune Larsen (inspektør, Norsk Sjømannsforbund). Foto: Steinar Melby / KSU.NO

I forbindelse med at besøk av Senterpartiets stortingsrepresentanter Geir Pollestad og Geir Inge Lien (vara for Jenny Klinge inntil nylig) og Stian Grøthe, direktør for politikk og myndighetskontakt i Norsk Sjømannsforbund, ble det holdt et møte og en pressekonferanse i Norsea Vestbases lokaler i ettermiddag. Temaet var regjeringens utredning av sjøfolks lønns og arbeidsvilkår og sjøfolkets motmelding mot denne. Geir Pollestad er medlem i næringskomiteen på Stortinget.

Stian Grøthe fra Sjømannsforbundet innledet med en situasjonsbeskrivelse, utfordringene sjøfolkene og næringen sto ovenfor, hvor viktig næringen er for hele Norge og ringvirkningene næringen har i lokalsamfunnene. Stian Grøthe understrekte også at hans organisasjon var politisk uavhengig, men at de selvfølgelig søkte samarbeid med de politiske partier som støttet Sjømannsforbundets syn. Deretter fortsatte Geir Pollestad med å støtte opp under Sjømannsforbundets sak, orienterte om hvordan Senterpartiet hadde jobbet med denne saken i en årrekke, den politiske nåsituasjonen og hvordan man kunne jobbe videre. I etterkant av dette ble representantene stilt noen spørsmål, hvoretter både Kristin Sørheim, fylkesordførerkandidat i Senterpartiet og Geir Inge Lien ble spurt om hvordan lokalpolitikerne kunne være med på å støtte opp om å sikre sjøfolks lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og norsk økonomisk sone. 

Betydelig næring under press

Fra både Sp og Sjømannsforbundet, ble det fremhevet den store betydningen norsk sjøfartsnæring har både nasjonalt og lokalt. 600 sjømenn i Kristiansund, 6 000 i Møre og Romsdal, 90 000 på landsbasis og med sjøfolk representert i nesten samtlige kommuner i Norge, vil det kunne gi betydelige konsekvenser om disse jobbene forsvinner ut til sjøfolk fra lavkostland på grunn av manglende regelverk og uregulert arbeidsmarked innen skipsfart i norske farvann.

De senere årene har globaliseringen, frihandels- og felles arbeidsmarked i blant annet EU ført til at det har forsvunnet mange jobber innen skipsfartsnæringen til arbeidere fra lavkostland. For å motvirke denne trenden samt vinne tilbake arbeidsplasser for norske sjøfolk, har man i en årrekke forsøkt å få på plass felles rammebetingelser og norske lønns- og arbeidsbetingelser for skip som seiler i norske farvann. Her peker man realistisk og praktisk om skip som har enten faste eller mer varige oppdrag og at disse må operere med samme rammevilkår.

Stian Grøthe sa at vi til lands i Norge etterhvert har greid å motarbeide sosial dumping og at det i de fleste bransjer områder har kommet på plass felles rammebetingelser og et godt regelverk.  Dette i kontrast til skipsfartsnæringen, hvor det er båtens flagg som bestemmer hvilket regelverk, rammbetingelser samt lønns- og arbeidsbetingelser sjøfolkene har å forholde seg til. Bare de siste 15 årene har det vært en drastisk nedgang i andelen norske sjøfolk ombård i båtene. For 15 år siden var andelen norsk sjøfølk i fraktefarten gjerne 60–70 %. Nå er den nede i 18–25 %, sa Grøthe.  De siste tall fra offshoreindustrien i 2013, viser at vi fremdeles har 74 % på norske lønns- og arbeidsvilkår. Men man frykter en negativ utvikling også her.

– Det å miste jobben er en ekstremt tøff situasjon for mange. Som en av våre sa når han så skipet seile ut fra kaia. En ting er å miste jobben når det ikke er jobb til skipet lenger. Det er noe de fleste sjøfolk akspterer og mange har opplevd. Men å miste jobben og se at utenlandske sjøfolk overta lugaren din fordi det er billigere, det er mye verre. 

Skrekkhistorier

Rune Larsen,som arbeider med oppsøkende virksomhet som inspektør i Norsk Sjømannsforbund, avdekker sosialdumping i næringen og får saker på bordet hver eneste dag. Folk som ikke har fått lønn på ett par år, andre som får lønn på 4500 kroner per måned, sjøfolk som ikke har råd til å komme seg hjem etter at de er satt i land da de ikke har penger. Det er også eksempler på at det smugles personer inn i landet for å bruke dem i den maritime sektoren, sa han.

Liten støtte fra regjeringen og regjeringspartiene

Politisk har både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV støttet opp under dette arbeidet, men har manglet støtte for videre saksgang hos regjeringen og regjeringspartiene. Næringsministeren har uttrykt stor skepsis til et slikt fremtidig regelverk og begrunnet det blant annet med at høyere lønnskostnader kunne føre til at planlagte marginale oljefelt kunne bli skrotet på grunn av for høye lønnskostnader. Dette tilbakeviste Geir Pollestad som svake argumenter og viste til at det ikke fantes maken til oljenæringen i forhold til lønnsomhet. At slike utbyggingsprosjekter skulle strande på noen økte lønnskostnader hos noen underleverandører i skipsfarten, ble tilbakevist som urimelige påstander, i en næring som omsetter for 11 millioner per ansatt, la han til.

Grøthe bemerket at regjeringspartiet KrF var et unntak, hvor de hadde flere gode støttespillere. Han nevnte også spesielt Steinar Reiten i KrF, som han visste var spesielt opptatt av disse spørsmålene. 

Pollestad og Grøthe pekte også på at deres motstandere hadde brukt internasjonal jus som argument for hvorfor dette var en umulig sak å kjempe for. 

Egen uavhengig utredning

Regjeringen fikk også kritikk fra Pollestad for å ha brukt mer tid på anbudsprosessen bestilt av Stortinget, enn selve utførelsen av utredningen. Røthe kritiserte også regjeringen for å ikke å ha levert en faglig uavhengig utredning hvor Akademia var representert, som lovd på forhånd. Derfor engasjerte Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og LO, Nordisk Institutt for sjørett til å foreta en egen utredning av muligheten til å stille krav om norske lønns og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen. 

– Det interessante nå, er at begge utredningene peker veldig i samme retning og viser entydig at det er et stort handlingsrom. Det er ikke rett fram som å gå fra A til B men det å si at jussen står i veien, er ikke lenger et holdbart argument, konkluderte Stian Grøthe.

Stabil olje og gasspolitikk

– Det er ingen motsetning i å å være olje- og gassprodusent og å jobbe for å redusere etterspørselen etter  olje og gass, og ikke minst redusere utslipp i Norge og verden forøvrig. Noen har sagt at steinalderen ikke tok slutt fordi man gikk tom for stein. Slik er det med oljenæringen også. Den tar ikke slutt fordi vi går tom for olje. Dette handler om forbruk og etterspørsel. Men man snakker om hva man skal gjøre etter oljealderen, hva som skal bli den nye oljen. Dette er en tullete diskusjon. Ingen kan seriøst mene at vi noengang får en næring som blir like lønnsom som oljenæringen. Vi kan godt leve av det og det er mange næringer vi kan leve av, sa Geir Pollestad.

– Et utgangspunkt for næringspolitikken er at vi ønsker norske arbeidsplasser, en norsk maritim næring, en verdiskapning fra næringspolitikken og at næringspolitikken sikrer bosetting i hele landet. I forhold til norske sjøfolk, vil de aldri vinne en global konkurranse om å ha lavest lønn. Utviklingen går i feil retning. Konkurransen blir mer global, kontsaterte Pollestad. – Vi må innføre like rammebetingelser for alle aktører både på norsk landjord og i havområdene i norsk økonomisk sone. – Skal vi ha en maritim næring i Norge, må vi ha norsk sjøfolk, sa han videre.

Utfordre EU og internasjonale traktater

– Skal vi få til dette må vi som land våge å utfordre EU og internasjonale traktater. Vi må benytte det handligsrommet som utredningene har vist oss. Det vil nok skape uro og det vil komme protester fra andre land men vi kan holde oss innenfor regelverket. For meg er hensynet til norske sjøfolk mye viktigere enn at det skal være bekvemmelig og hyggelig å være norsk byråkrat eller diplomat, sa Pollestad. Han konkluderte videre slik: – Jeg tror ikke at Torbjørn Røe Isaksen vil gjøre no mer med denne utredningen. Men det betyr ikke at det ikke blir behandlet og diskutert videre på Stortinget. Jeg finner det helt naturlig at Senterpartiet allerede i høst, forhåpentligvis, legger frem et forslag om at en nå skal komme seg videre fra utredning og til å bruke det påviste handlingsrommet for å sikre fremtiden til norske sjøfolk.

Ikke planlagt valgkampsak

Leder i fagligpolitisk utvalg i Møre og Romsdal Senterparti, Bengt Eriksson, sa at dette ikke var en planlagt valgkampsak for Senterpartiet og at de egentlig hadde tenkt å avholde denne pressekonferansen tidligere i år. – Dette er en sak som vil bli frontet og kjempet for de neste årene og kan kanskje seile opp til å bli en viktig valgkampsak ved stortingsvalget i 2021 hvis vi ikke rekker å løse den før, la han til.

Pollestad mente imidlertid at dette var en nasjonal sak som hadde så indirekte betydning for lokalsamfunn i hele Norge, at den burde være en del av den lokale valgkampen. Han oppfordret politikere til å engasjere seg bredere også i slike saker i tillegg til de typiske lokalsakene. 

Geir Inge Lien pekte på rollen regionrådene kunne ha i å forene flere kommuner og på den måten sette større moment i forhold til henvendelser til regjering og Stortinget. Kristin Sørheim nevnte også fylkeskommunene som naturlig arena og aktør for å bringe slike saker videre.

Skrekkeksemplet Danmark

Nåværende ordfører i Misund og Sps ordførerkandidat i nye Molde kommune til kommende valg, Odd Helge Gangstad, kom med et hjertesukk til slutt: – Vi har, sett fra fiskerisiden, det vi kaller for en skrekknasjon, Danmark. De gjorde for noen år siden et forenklingsvedtak, som også kan knyttes opp mot en kommende kvotemelding som er på trappene i Norge. Danskene trodde de gjorde en forenkling, men det de i realiteten gjorde var å slippe løs markedskreftene. Nå er det fem båter igjen med pelagisk kvote i Danmark. Mannskapet er på vei ned til 10 % av fangsten. I Norge er dette fortsatt 1/3 til mannskapet, 1/3 til båten og 1/3 til reder. Dette er på full fart til å bli ødelagt i Danmark. Av de fem båtene, er tre av dem eid av svenske fond, avsluttet han.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte