Sikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) vil gi regjeringen større handlingsrom til å gripe inn dersom en krisesituasjon rammer landet.

– Vår utfordring er at vi ikke vet hva slags situasjoner vi kan møte der framme. Som samfunnssikkerhetsminister er jeg opptatt av at vi skal forberede oss på det vi ikke kan forberede oss på, sier hun til Klassekampen.

Et utvalg ledet av Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, slo i juni fast at det var behov for en krisefullmaktslov, men la til at det må være en høy terskel for hva som regnes som en ekstraordinær krise.

Den foreslåtte loven skal ikke gjelde i krig eller krigslignende situasjoner. Til det har vi beredskapslovgivningen. Den kan imidlertid gjelde omfattende terroraksjoner, akutt vannmangel eller masseevakuering.

Jussprofessor Eivind Smith sier det er store betenkeligheter ved å gi staten en bred fullmakt til å bryte vanlig lov og koble ut det vanlige lovapparatet med Stortinget i en nøkkelrolle. Tybring-Gjedde er uenig.

Det var asylsituasjonen i 2015 som satte regjeringen på ideen om å utrede en krisefullmaktslov, men utvalget ledet av Moltumyr Høgberg har avvist at asylsituasjonen hadde en slik hastegrad.

Høringsfristen for lovforslaget er 20. desember.

(©NTB)